Belgierne er de rikeste innbyggerne i verden: med nesten 250 000 dollar eller 229 000 euro, er medianformuen ikke så høy som her. Dette er ifølge en ledende rapport.

Faktisk er belgierne ganske velstående. Dette er hovedkonklusjonen i siste utgave av Global Wealth Report fra den sveitsiske banken Credit Suisse, som ble kjøpt opp av konkurrenten UBS i år.

Hvert år beregner forfatterne av denne rapporten gjennomsnitts- og medianformuen for nesten alle land i verden. En viktig merknad er at små land som Luxembourg og Monaco er ekskludert fra beregningen fordi de ifølge banken ville forvrengt bildet for mye.

Gjennomsnittlig formue i Belgia er 352 810 dollar (323 384 euro), bra for ellevte plass i verden. Gjennomsnittlig formue er lik den totale formuen i et land delt på alle voksne. Fordi gjennomsnitt kan være ganske skjevt av uteliggere – en multimilliardær øker gjennomsnittet mer enn noen hjemløse og som har en levelønn – ser forfatterne også på medianformuen. Dette deler befolkningen i to like grupper. Spesielt brukt på vårt land: halvparten av belgierne har mer enn nesten 250 000 dollar (ca. 229 000 euro), den andre halvparten mindre.

Selv om medianformuen vår var ned $7 860 fra i fjor, hoppet vi over Australia for første gang. Økonomene Peter Vanden Houte (ING) og Tom Simonts (KBC) understreker viktigheten av valutakurser i regnestykket. – Dette skyldes hovedsakelig den australske dollaren, som har svekket seg mot den amerikanske dollaren, som forfatterne bruker til å beregne, sier Simonts.

På den annen side er det ikke overraskende at belgierne har en så høy medianformue. «Hvis vi ser på husholdningsfinans- og forbruksundersøkelsen (HFCS) som Den europeiske sentralbanken (ECB) allerede har gjennomført fire ganger, ser vi svært like resultater,» sier Vanden Houte. Det er noen forskjeller – beregningene er gjort i euro og ikke i dollar, per husholdning og ikke per voksen – resultatet er mer eller mindre det samme. Etter Luxembourg og Malta, som Credit Suisse ikke tar hensyn til, fremstår også belgiske familier som de rikeste i Europa.

Murstein i magen

Dette har flere årsaker som alle samhandler: den automatiske indekseringen av lønn, mursteinen i magen på belgierne og vår store sparegris. For eksempel, spesielt i fjor, beskyttet indeksering mange belgiere mot høy inflasjon.

Videre er eiendom en viktig forklaring på belgiernes høye rikdom. Credit Suisse anerkjenner alle kontanter, investeringer og eiendom, minus gjeld, som eiendeler. Rundt 70 % av alle belgiere eier et hus eller en leilighet. Det er rett og slett mer enn i mange andre land. Hvis vi kun tar i betraktning median nettoinntekt, så går seks land i Europa (Sveits, Luxembourg, Danmark, Nederland, Irland og Østerrike) foran oss. – Hvis vi ser på eiendom, ser vi at mange belgiere har utnyttet den høye inflasjonen, sier Simonts. «Boliglån forble de samme i nominelle termer, men ble erodert av inflasjon. Samtidig har verdien av eiendom steget kraftig de siste ti årene.

«Gjennom bostøtten (et gunstig skattetiltak som ble opphevet i 2020, PG) regjeringen har nok en gang oppfordret innbyggerne til å kjøpe bolig, forklarer Arne Maes, økonom i BNP Paribas. «Og kulturelle faktorer spiller også en rolle: Refleksen for å spare er virkelig forankret blant belgiere, for eksempel.»

Offentlige finanser

Kommentaren som alle økonomer kommer med: det er innbyggerne som bygger en slik sparegris, ikke vår regjering. «Når vi snakker om rikdom og arv, må vi også inkludere helsen til offentlige finanser», presiserer Vanden Houte. «Det sies ofte at Belgia har rike innbyggere, men en fattig stat. Faktisk, ifølge noen økonomer, kommuniserer de to fartøyene, nemlig at innbyggerne legger ned et reir fordi de føler at myndighetene ikke gjør det for dem.

Med en medianformue på $143.890, rangerer Norge for eksempel godt under Belgia på rangeringen. Men det er uten å ta hensyn til de høye statlige pensjonene, statens gassinntekter og det nasjonale formuesfondet som hver nordmann har en andel i.

Til slutt er det slående hvor mye nærmere gjennomsnitts- og medianformuen i landet vårt er hverandre enn i mange andre land. Statsgjeld eller ikke, staten og trygdesystemet vårt spiller en viktig rolle i dette. «Et viktig mål i denne forbindelse er forskjellen i Gini-koeffisienten (et mål for å uttrykke ulikhet, PG) før og etter statlig intervensjon, sier Maes. «Jo nærmere denne koeffisienten er null, jo svakere er ulikheten. I følge de siste tallene før korona, fra 2019, senket statlig intervensjon i Belgia koeffisienten fra 0,23 til 0,26. Bare Finland gjør det bedre med et fall på 0,24.

– Til tross for alle forbeholdene vi kan komme med, med vår utviklede velferdsstat og høye skatter, er rikdommen fordelt jevnere i Belgia enn i andre land, sier Vanden Houte.