oppdaget forekomst ville tilfredsstille global etterspørsel etter viktige kjemiske elementer i 100 år

Fosfatbergart er et nøkkelelement som brukes i gjødselindustrien for å produsere fosfor og ble inkludert i EU-kommisjonens forslag i mars til lov om viktige råvarer.

Verdien av det norske feltet er anslått til minst 70 milliarder. tonn – det vil si litt mindre enn i 2021. Vurdert av US Geological Survey 71 milliarder tonn verdensreserver.

Så langt er de største fosfatbergartene i verden på rundt 50 milliarder. tonn – ligger i Vest-Sahara-regionen i Marokko. Ifølge amerikanske estimater er de nest største forekomstene i Kina (3,2 milliarder tonn), Egypt (2,8 milliarder tonn) og Algerie (2,2 milliarder tonn).

«Nå som noe av denne størrelsen er i Europa, som er større enn noen annen kilde vi kjenner til, er det betydelig,» sa Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, selskapet som gjorde funnet.

EU-kommisjonen har hyllet Norges enorme fosfatforekomst.

«Dette funnet er virkelig gode nyheter for å bidra til å nå målene i kommisjonens forslag til en lov om kritiske råvarer,» sa en talsperson for EUs styre.

Elbiler og solcellepaneler

Rundt 90 prosent av fosfatbergarten utvinnes over hele verden brukt i landbruket for produksjon av fosfor som trengs av gjødselindustrien, som det i dag ikke finnes noen erstatning for.

Fosfor brukes imidlertid også (om enn i små mengder) i solcellepaneler og litium-jern-fosfat (LFP) batterier for elbiler, samt i halvledere og databrikker.

Alle disse produktene har blitt identifisert av EU-kommisjonen som «strategisk viktige» for at Europa skal forbli en global kraft i produksjonen av nøkkelteknologier for den grønne og digitale omstillingen.

«Det er derfor vi tror at fosforet vi kan produsere vil være viktig for Vesten – det er styrkende,» sa Wurmser i et intervju med EURACTIV.

Foreløpig er mengden fosfor som kreves for batteriproduksjon lav, og det forventes at den innen 2050 bare vil være rundt 5 prosent. global etterspørsel, ifølge fjorårets vitenskapelige data i en artikkel publisert i tidsskriftet Nature.

Men store produserende nasjoner som Kina og USA «kunne forsøke å beskytte sin innenlandske forsyning ved å begrense eksporten, som man så i 2008 da Kina innførte en eksporttoll,» heter det i rapporten. Det er derfor sannsynlig at fremtidige forsyningsavbrudd «vil være geopolitisk og økonomisk av natur lenge før globale reserver er oppbrukt».

Industrikoalisjoner I følge Critical Raw Materials Alliancekjente reserver av høykvalitets fosfatbergart blir sakte oppbrukt og håndteres av fire eller fem store leverandører utenfor Europa.

«Lavt tilbud og høy etterspørsel betyr høyere priser,» bemerker koalisjonen.

I tillegg er fosforbehandling en svært karbonintensiv prosess, så mye av industrien er for tiden konsentrert i Kina, Vietnam og Kasakhstan, sier Wurmser.

«Dette er en av grunnene til at dette svært viktige råstoffet ikke lenger produseres i Europa – for mange år siden ble noe produsert i Nederland, men produksjonen ble stoppet på grunn av kraftig forurensning,» sa han.

Men ifølge Wurmser vil Norges karbonfangst- og lagringsteknologi tillate det å oppfylle høyere miljøstandarder for utvinning og prosessering av disse mineralene enn dets asiatiske konkurrenter gjør i dag.

«Fosfor fra Kina, Vietnam eller Kasakhstan gjør ikke nødvendigvis et solcellepanel til et miljøvennlig produkt, så det understreker konseptet vårt om at bærekraft starter i bakken når materialet utvinnes,» sier han.

i 2018 Discovery

Selskapet Norge Mining, basert på opplysninger gitt av Norges geologiske undersøkelse, oppdaget denne forekomsten i 2018. Selskapet fant at malmforekomsten i bakken, som i utgangspunktet ble anslått til 300 meters dyp, faktisk har sunket til et dyp på 4.500 meter.

«Da vi oppdaget det, gjennomførte vi to boreprogrammer i to soner. Og i disse to sonene, ned til en dybde på 400 meter, har vi identifisert to ressurser i verdensklasse, slik at hver av sonene kan gi råstoff i minst 50 år, sa Wurmser.

Foreløpig er det ikke mulig å bore til en dybde på 4500 meter, så geologer som jobber med prosjektet har anslått bare en tredjedel av volumet, opptil 1500 meter fra overflaten.

Til sammen er det minst 70 milliarder tonn mineralisert fosfatbergart, sier Wurmser.

Foruten fosfater inneholder norske forekomster også vanadium og titan, som også er klassifisert som kritiske råvarer av EU og brukes i romfarts- og forsvarsindustrien. Wurmser spesifiserte ikke størrelsen på disse innskuddene.

Lisensering

Etter slutten av letefasen tar Norge Mining sikte på å gå videre til neste fase av prosjektet – produksjon.

Ifølge Wurmser har den norske regjeringen vært «svært støttende» til prosjektet og annonserte i desember at alle større råvareprosjekter i Norge ville bli hastegodkjent. Sentrale forutsetninger for å få gruvelisenser er oppfylt, inkludert studier av økonomisk levedyktighet, sier selskapet.

Det samme kan imidlertid ikke sies om EU.

I et forslag i mars til lov om kritiske råstoffer klassifiserte EU-kommisjonen fosfor og fosfatbergart som «kritiske», men ikke «strategiske» mineraler, underlagt en skattesats på 40 %. lokale produksjonskriterier og raske lisensieringsregler.

«Det er viktig at tjenestemenn i Brussel forstår den strategiske betydningen av disse råvarene,» sier Wurmser.

Norge Mining trenger ikke finansiering – selskapet har allerede meldt interesse fra selskaper i Europa, USA og Japan, inkludert «to store flyprodusenter» som er interessert i å levere titan.

Innhenting av tillatelser kan imidlertid være svært viktig i gruvesektoren, hvor det vanligvis tar 10 til 15 år fra leting til første kommersielle utvinning av mineraler.

«Det er mye viktigere enn penger.» For hvis du har penger og du ikke får pass, hjelper det deg ikke. Men hvis du har en gruvelisens, kan du enkelt skaffe kapital, sier Wurmser.

EU-kommisjonen anerkjenner at fosfor er «et kritisk materiale for batterikjemi og digitalisering». Det tyder imidlertid på at fosfatbergartreservene er «rikelig» og derfor ikke trenger å klassifiseres som strategiske.

Hun sa at lovforslaget fra mars inkluderte bestemmelser som skulle øke forsyningssikkerheten for denne typen mineraler, «som streng kontroll av forsyningsrisiko, tilgang til finansiering og, for prosjekter i EU, tilgang til enkelttillatelser». .

Den foreslåtte loven er for tiden til behandling av Europaparlamentet og EUs medlemsland med sikte på den endelige vedtakelsen senere i år.

Utviklet i henhold til Euroactiv.

Aksel Andersen

Prisbelønnet reiseelsker. Bacon-nerd. Total forfatter. Utøver på sosiale medier. TV-nerd. Matbanebryter. Ivrig leser

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *