UKRAINSK VERSJON / Українська версія

Fru statsråd, hva er hovedretningslinjene og prinsippene for å fremme norsk kultur i utlandet, spesielt i Polen? Hvilken rolle spiller norske fond i dette? Hvilke effekter gir de?

Å fremme norsk kultur i utlandet er viktig for norske myndigheter. Norske ambassader rundt om i verden samarbeider tett med norske kunst- og kulturfagfolk for å støtte internasjonale kulturaktiviteter. Slik spiller EØS-midlene sin rolle på kulturfeltet i Polen. De kalles ofte norske fond. [Od 2004 r. istnieją dwa odrębne mechanizmy: Fundusze EOG oraz Fundusze norweskie. Fundusze EOG finansują trzy państwa pozaunijne – Islandia, Liechtenstein i Norwegia; zaś Fundusze norweskie finansuje wyłącznie Norwegia]. Målet med EØS-midlene er å redusere økonomiske og sosiale ulikheter i Europa og å styrke bilaterale relasjoner.

Foreløpig kan vi snakke om flere kulturelle samarbeidsprosjekter med deltagelse av representanter fra Polen, Ukraina og Norge innenfor rammen av Creative Europe-programmet til EU.

Inkludert noen prosjekter fra Polen, inkludert ukrainske kunstnere og flyktninger.

Et eksempel er det lille prosjektet «Ett år etter krigen – ukrainsk kultur i Poznań og Bergen», der Raczyński-biblioteket i Polen samarbeider med Bergens bibliotek i Norge for å utvikle nye verktøy for arbeid med flyktninger. Et annet eksempel er prosjektet «Where is my glow up», der det polske Krosno Regional Centre for Border Cultures samarbeider med Dance Lab/Dansens hus fra Norge, der ukrainske artister deltar.

Nasjonalbiblioteket har kjøpt inn ukrainsk litteratur i samarbeid med ukrainske forlag og den norske ambassaden. Dette er et av stegene for å støtte ukrainere i Norge. De vil kunne lese ukrainsk mens de er borte fra familiens hjem.

I tillegg har Nasjonalbiblioteket i tre år samarbeidet med det polske nasjonalbiblioteket innen utvikling av digital infrastruktur: digitalisering av samlinger og arbeid med dem. Dette er styrt av en bilateral samarbeidsavtale og er Oslo Nasjonalbiblioteks største internasjonale utviklingsprosjekt.

Jeg vil også nevne et stipend på 100 000. Norske kroner, som ble mottatt av Norsk Oversetterforbund og NORLA [niekomercyjne biuro informacyjne, którego celem jest rozpowszechnianie wiedzy i promowanie norweskich książek i autorów za granicą]. Sistnevnte rekrutterer deltakere til oversettelsesverksteder fra norsk til ukrainsk. Målet med prosjektet er å øke antallet ukrainskspråklige oversettere i Norge, og tekstene som er laget av workshopdeltakerne vil bli publisert i år i den ukrainske utgaven av Mellom magazine.

Et annet element i flerkulturelt samarbeid er konserter av polske og ukrainske artister i Norge. Prosjektet består av en serie konserter med moderne ukrainske og polske artister, som legger vekt på å skape ukrainsk musikk. Hver av disse konsertene vil være gratis og vil støtte ukrainske flyktninger i Norge.

Deltar Norge i sikringen av ukrainsk kultureiendom mot ødeleggelse eller plyndring av den russiske hæren? Stilt overfor det store antallet ukrainske flyktninger, har Norge noen planer for ukrainere kulturelt i det norske samfunnet? I så fall utvekslet myndighetene i Oslo erfaringer med Warszawa etter starten av det regulære russiske angrepet?

Når det gjelder bevaring av Ukrainas kulturarv under krigen, støtter Norge økonomisk ukrainsk side gjennom ulike fond og tilskudd, blant annet gjennom UNESCO. Når vi snakker om støtte til ukrainske flyktninger, vil jeg påpeke at bokstavelig talt de første dagene etter 24. februar i fjor var hele den norske kultur-, kunst- og idrettssektoren klar til å hjelpe ukrainere: vanlige folk var klare til å ta imot og støtte ukrainere flykter fra krigen.

Da de første ukrainerne begynte å ankomme Norge, var det allerede tusenvis av dem i Polen. Det er derfor åpenbart at våre polske kolleger hadde mer erfaring med å ta imot og ta imot store mengder flyktninger. I mai i fjor var jeg i Warszawa, ble kjent med polske erfaringer, snakket med ukrainere som var i Polen på den tiden.

Det bor i dag rundt 40 000 mennesker i Norge. ukrainere. Jeg vil si at Norge er klare til å ta imot enda flere om nødvendig.

Vår regjering har utviklet et program som fremmer rask integrering av ukrainere i det norske samfunnet ved å lære norsk språk og tradisjoner. Når jeg snakket med ukrainere som nå er tvunget til å bli i Norge, ble jeg imponert over deres pågangsmot, besluttsomhet, åpenhet og ærlighet. De er godt organisert og koblet sammen. De har god utdannelse, de prøver å lære norsk så fort som mulig, for å finne en jobb og være til nytte for samfunnet som har tatt imot dem.

Samtidig prøver ukrainere å ikke glemme sine nasjonale tradisjoner og fortelle nordmenn om dem med interesse. Det er imponerende og respektabelt.

Norge har allerede opplevd en medietransformasjon. Ukraina er bare på denne veien: lovgivningen blir bedre, media kjemper for uavhengighet. Kan statsråden dele Norges erfaringer i denne forbindelse? Hva bør medielovgivningen være for å oppfylle europeiske standarder?

Hovedmålet med norsk mediepolitikk er å sikre ytringsfrihet og mediepluralisme. I samsvar med norsk grunnlov oppfordrer og fremmer regjeringen åpen offentlig samtale på høyt nivå, både i tradisjonelle medier og på nett. Mediefrihet og mangfold er beskyttet av nasjonal lovgivning og statlige midler for å fremme kvalitetsmedier i hele Norge.

I 2020 trådte loven om uavhengighet og redaksjonelt ansvar for medier kontrollert av utgivere (Medieansvarsloven) i kraft. [W Norwegii tytuł „dziennikarza” nie jest zastrzeżonym tylko dla pracowników mediów. Każdy może nazywać siebie „dziennikarzem” i publikować w dowolnym miejscu, np. na blogu. Tak termin „dziennikarz kontrolowany przez wydawcę” oznacza osobę, pracującą dla serwisu informacyjnego pod kierownictwem redaktora. Czyli pracującego według wytycznych i zasad, które wskazują co należy publikować, a czego nie. Co w założeniu czyni tego dziennikarza bardziej rzetelnym i wiarygodnym].

Denne loven har som mål å legge til rette for en åpen og informert offentlig debatt ved å garantere redaksjonell uavhengighet og etablere klare ansvarsregler for innhold publisert i media* [tu i dalej, chodzi o media wydawane przez redakcje].

I 2021 trådte den nye mediestøtteloven i kraft for å fremme mediemangfold i hele Norge.

Dokumentet gir en forutsigbar økonomisk ramme for medieaktiviteter og større redaksjonell uavhengighet i forvaltningen av denne støtten.

I tillegg overvåker og rapporterer Medietilsynet, som er et tilsynsorgan under Kulturdepartementet, jevnlig medieeierskap. [specjalna ustawa z 2016 r. ma zapobiegać koncentracji zbyt dużej ilości mediów w ramach jednego koncernu medialnego]mangfold av medieinnhold og mangfold av mediebruk.

I Norge er tilgang til offentlig informasjon en lovfestet rett. Offentlighetsloven fremmer åpenhet og transparens i offentlig forvaltningsvirksomhet. Det øker friheten [w dostępie do] informasjon og ytring, deltakelse i demokratiske prosesser, garantier for individuelle rettigheter, tillit til offentlige myndigheter og offentlig kontroll. Det fremmer også sirkulasjonen av offentlig informasjon.

Hva tenker statsråden om at norsk kultur allerede definitivt har kommet inn i den globale popkulturen? Amerikanske TV-serier om vikinger, Marvel-filmer basert på myter om hedenske guder i nord, elementer av folklore i fantasy, etc. Inkludert begrepet «internetttroll». Er statsråden glad for at det finnes en så populær versjon av norsk kultur, eller tristere at disse referansene er overfladiske og ikke alltid samsvarer med kildene?

Vårt hovedmål er å fremme norsk kultur til verden. En del av det er å se hvordan norske kulturtradisjoner tolkes på nye og uventede måter, noen ganger lite hyggelige. Dette er kulturens natur og dens aktive bruk. Dette er også en del av ytringsfriheten. Slik sett er tolkningen av norsk kultur i popkulturen – eller i andre sammenhenger – tegnet på en levende kultur og resultatet av kunstnerisk frihet, som er det vi ønsker.

Volodymyr Buha tok ordet.

Samarbeid og oversettelse – Olga Alehno.

Kilde: niezalezna.pl

Volodymyr Bouha

Laster inn notatet…