Den venezuelanske regjeringen og opposisjonen signerte lørdag en avtale om et milliardfond for å hjelpe til med å takle den humanitære krisen i det søramerikanske landet. FN bør forvalte fondet. Som svar på gjennombruddet i de vanskelige samtalene mellom den anti-amerikanske Maduro-regjeringen og den delvis Washington-støttede opposisjonen, som hadde stanset i mer enn ett år, kunngjorde USA lettelser av sanksjoner for Venezuela.

Nødfondets milliarder kommer fra venezuelanske kontoer i amerikanske og europeiske banker, som ble frosset under den tidligere amerikanske Trump-administrasjonen i et forsøk på å tvinge president Nicolás Maduro til blant annet frie valg. Pengene må nå frigjøres bit for bit for å bryte den politiske fastlåsen og lindre landets økonomiske ubehag. Det er ikke klart om amerikanske og europeiske myndigheter allerede har godkjent utgivelsen.

De annonserte 3 milliarder dollarene er blant annet ment å stabilisere strømnettet, forbedre utdanningen og håndtere konsekvensene av årets regn og flom. Fondet skal også finansiere helse- og ernæringsprogrammer for de fattigste venezuelanerne.

Den europeiske union reagerte positivt på avtalen og sa i en uttalelse at den «gir en modell for videre fremgang». USAs utenriksminister Antony Blinken kalte gjenopptakelsen av forhandlingene i Mexico med norsk megling for «et viktig skritt mot å gjenopprette demokratiet for venezuelanere». USA kunngjorde også at de ville tillate det amerikanske oljeselskapet Chevron å gjenoppta importen av olje fra Venezuela til USA.

Ifølge FN-anslag har mer enn 7,1 millioner venezuelanere forlatt landet sitt siden 2015. Landet sliter blant annet med høy inflasjon og mangel på mat og medisiner. (Reuters, AP)