Laks er i ferd med å bli Norges nye olje – slik kan situasjonen beskrives, ettersom fallende oljepris og stadig økende etterspørsel etter laks gjør lakseoppdrettere til ledende på eksport. I norske medier er prisen på fisk allerede sammenlignet med olje: et fat olje koster mindre enn en standard laksefilet på 4,5 kg, melder LRT RADIJAS, som anmelder norske økonomiske nyheter .

Dette er noe uhørt til nå, som avslører at fiskerinæringen i Norge opplever en høykonjunktur. I fjor var fiskeeksporten på rundt 7,5 milliarder. euro og var dobbelt så høy som for ti år siden. Spesielt etterspørselen etter laks, oppdrettet i Norge, er økende. Norske medier begynte til og med å spøke med at det var på tide å endre navnet på oljenasjonen til laksenasjonen, og at den mest kjente nordmannen i verden er en laks.

Økonomiske prognoser er pessimistiske

Norsk økonomi har gått på høygir og vokser for tiden så sakte at det knapt er tegn til vekst igjen – slik beskriver norske medier pessimistisk landets økonomi. Norges sentralbanksjef, Øysten Olsen, sa også i sin årsmelding det mange nordmenn ikke tør si høyt: Norges gullalder er over.

For å vinne konkurransekampen med andre land, må landet redusere kostnadene. Data fra Statistisk sentralbyrå viser at den økonomiske situasjonen i Norge er mye vanskeligere enn forventet. Landets bruttonasjonalprodukt (BNP) vokste med bare 1 prosent fra år til år, sammenlignet med forventningene på rundt 1,4 prosent. På økonomers språk betyr dette lav utnyttelse av økonomiske kapasiteter og økende arbeidsledighet.

Den nåværende nedadgående spiralen i globale oljepriser er i stor grad ansvarlig for denne situasjonen. Fallende investeringer i Norges oljesektor bidrar til nedgang i investeringer på tvers av landets virksomheter og nedgang i tjenesteeksport. Men alt er ikke ille. Lave oljepriser brakte den norske kronen ut av skyene, som mistet rundt en femtedel av sin verdi, noe som bidro betydelig til eksportvekst i andre sektorer. Kjemisk og farmasøytisk industri fikk mest utbytte av dette, og fiskeindustrien, hvis produksjon økte mest, lå på toppen av fjellet.

Banksjefen sier at nordmenn må forberede seg på at kjøpekraften deres ikke vil øke i fremtiden og at norsk økonomi, for å komme seg, må omstille seg – oppdage nye næringsgrener som vil erstatte fallende oljeindustri og bli nye flaggskip i økonomien.

Allerede med svekkelsen av den norske kronen er endringer synlige, hvor eksporten øker mer enn importen. Dette vil imidlertid, i hvert fall i nær fremtid, ikke beskytte dem mot økende arbeidsledighet, som vil være høyere enn nordmenn er vant til. Klarer Norge å reorientere økonomien? Dette bør bli klart i årene som kommer.

Lønnsveksten er bekymringsfull

I 20 år har Norge vært kjent over hele verden, og enda mer i Litauen, for sine høye lønninger. Tusenvis av litauere ble tiltrukket av muligheten for å få bedre lønn i det skandinaviske landet og gikk på jobb.

Selv med devalueringen av landets valuta, kan kronen, for mange europeere, gjennomsnittlig norske lønn nå 4000 EUR før skatt fortsatt virke uoppnåelig. Men vil dette fortsette i fremtiden? Landets økonomi går ikke gjennom en særlig gunstig periode. Arbeidsledigheten øker hovedsakelig i oljeindustrien, men den sprer seg også gradvis til andre områder.

I fjor var Norges lønnsvekst den laveste siden andre verdenskrig, med bare 2,8 prosent, mens prisene i landet steg med 2 prosent.

Denne situasjonen er bekymringsfull for nordmenn. Mange lurer på om lønningene vil fortsette å stige. Økonomer har et budskap som ikke er bra: Lønnsveksten fra tidligere år forblir kanskje bare gode minner. Det betyr imidlertid ikke at lønningene vil slutte å øke helt. Det viktigste for nordmenn i fremtiden er imidlertid kanskje ikke en lønnsøkning, men heller å beholde jobben eller finne en ny jobb.

Ryanair truer med å trekke seg

Det irske lavprisselskapet Ryanair truer med å trekke seg ut av Moss lufthavn i Riga. I Norge er dette hovedflyplassen til dette selskapet, hvorfra det gjennomføres flyvninger til ulike europeiske destinasjoner. Det er også bedre kjent for litauere, siden det er den eneste som Ryanair betjener Litauen fra.

Andre selskaper, som «Norwegian», betjener Litauen fra Oslo internasjonale lufthavn og fra andre deler av Norge. Imidlertid er det irske selskapets flyreiser de mest populære blant litauere på grunn av deres lave kostnader.

Ryanair truer med å trekke seg fra Moss lufthavn på grunn av Norges foreslåtte passasjerskatt på nesten €9, som skal betales fra april. Selskapet kunngjorde at det ville flytte sin flybase til andre land og antallet flyvninger ville bli betydelig redusert. I tillegg planlegger selskapet å overføre sine flyvninger til andre norske flyplasser. Og det vil bety at tusenvis av flyplassarbeidere kan miste jobben og selve flyplassen må stenge, siden Ryanair er hovedruten til den.

En slik uttalelse fra selskapet gikk ikke ubesvart. Den norske regjeringen har erklært dette som utpressing og vil ikke trekke seg tilbake. Flyplassarbeidere var imidlertid selv misfornøyde med planen om å innføre passasjerskatt og mistet jobben. De gjennomførte protestaksjoner. De får også støtte av den regionale regjeringen, som beskriver tapet av den internasjonale flyplassen og tusen arbeidsplasser som en katastrofe.

Nordmenn drar til Sverige for å handle

Litauere drar til Polen for å handle billig, mens nordmenn drar til Sverige. Så snart vi krysser den norske grensen, allerede på Sveriges territorium, er det enorme kjøpesentre der svenskene kun er selgere, og hovedkjøperne er nordmenn. Her vil nesten de eneste setningene som snakkes på svensk høres ut som: «Hva vil du?» og «trenger du en sjekk?» «.

Den største tilstrømningen av norske kjøpere til Sverige skjer før jul. Alt kan kjøpes: Kjøtt, tobakk, alkohol, ost, til og med julegaver og hundrevis av andre produkter billigere enn i Norge. Tradisjonen med å handle i Sverige oppsto i en tid da norsk økonomi blomstret og prisforskjellene i butikkene sammenlignet med Sverige ble tydelige.

Disse turene har til og med et spesielt navn i Norge: de kalles «Harrytur» eller «Harryhandell». Navnet kommer fra et nordisk ord som betyr vulgær eller smakløs person, og ord som betyr reise eller shopping. For første gang i 2002 var dette ordtaket som brukte landbruksminister Lars Sponheim for å uttrykke sin misbilligelse av en så skammelig vane hos nordmenn, fordi «Harrytur» gjorde handelen på Østlandet mye vanskeligere.

Butikkjeder åpnet på svensk side har imidlertid også gitt flere nordmenn mer sysselsetting. Undersøkelsesdata viser at ni av ti nordmenn har handlet i Sverige minst én gang. Så nordmenn har en definisjon på æreløs shopping i utlandet, men hva med i Litauen?