Tredje verdenstittel for franske håndballspillere etter en spennende finale mot Norge (31-28) i Danmark: en kroning som kommer syv måneder før OL i Paris. Nok til å sette søkelyset på en sport som er stadig mer populær, spesielt blant jenter, men som fortsatt fortjener å bli promotert.
Tjue år etter sin første verdenstittel, seks år etter sin andre og halvannet år etter OL-tittelen vant i Tokyo, satte Blues Frankrike litt lenger i håndballtoppen, der nordmennene til nå hadde regjert.
Doble europamestere og regjerende verdensmestere, skandinavene var denne gangen ikke i stand til å knuse franskmennenes herlighetsdrømmer, slik de gjorde i finalen i Euro-2020 (22-20), fra verdensmesterskapet i 2021 (29-22) og i semifinalen i Euro-2022 (28-20).
En bragd preget av «de eksepsjonelle og uventede prestasjonene til den unge midtbanehalvdelen Léna Grandveau, 20 år gammel, og erstatningsmålvakten Hatadou Sako, 28 år gammel»understreker nettstedet 20 minutter. «Det er det som er utrolig med dette franske laget: ingen er avgjørende og alle bidrar.»kommenterer Amandine Leynaud, tidligere emblematisk målvakt for Bleues og nå i den franske staben.
“Hatadou, det er ditt øyeblikk, dra nytte av det” : Etter å ha hatt begrenset spilletid i en uke, gjorde målvakten en avgjørende inntreden for å hjelpe dette franske laget med å klatre til verdens tak.
Hatadou Sako ble født 21. oktober 1995 i Tournan-en-Brie, og begynte i Noisy-le-Grand håndball i 2011 hvor hun ble til 2016, før hun dro til Nice. Beste målvakt i det franske mesterskapet (50 % redninger) og Champions League (36 %), Hatadou Sako bytter klubb i 2020, og forlater Nice for Dragonnes de Metz og deres tjuefem franske mesterskapstitler. Fra 2015 til 2019 representerte hun Senegal. Etter tre års venting kunne hun bytte sportslig nasjonalitet og dermed bli med i Bleues. Hun svarer på spørsmål fra AFP.
Her er du, verdensmester mindre enn ett år etter din første uttak med Frankrike-laget etter å ha brukt Senegal-trøya. Hvilken effekt har dette?
Hatadou Sako: Det er vakkert det som skjer med meg. Det er også en bane jeg har valgt. Da jeg tok avgjørelsen for fire år siden (regelverket pålegger tre års pause for å kunne representere et annet utvalg, red.anm.), så jeg ikke for meg å ha denne gullmedaljen rundt halsen. Men jeg visste at med dette franske laget hadde jeg noe å gjøre. Og instinktet mitt, det jeg stoler på hver dag, hele dagen lang, førte meg dit. Og som de sier, instinktet svikter aldri. Disse jentene er en del av min skjebne, min historie og jeg sier takk til dem alle. Fordi vi skrev denne historien sammen.
Du har ikke spilt mye på en uke og gjorde en avgjørende inntreden i starten av andre omgang…
Jeg fikk alltid følelsen av å kunne tjene selv når jeg var nummer 2. Jeg aksepterer alle statusene som er gitt meg fordi å spille er min primære bekymring, og jeg må, hver gang jeg kommer hjem, prestere bra, gi det beste av meg selv fordi jeg vet at det er med effektive keepere vi vinner. Jeg visste også at hvis jeg hadde sjansen til å ta denne finalen, ville folk kunne stole på meg. Fordi jeg vet at folk har tillit til meg og jeg har tillit til meg selv uten pretensjon. Når jeg kommer hjem sier jeg til meg selv Hatadou, det er din tid. Du blir på benken i en time i gruppespillet mot Norge, du har ventet på dette øyeblikket. Ikke la det skli under nesen, dra nytte av det, du får se hva som skjer videre. Det var det jeg gjorde, og ærlig talt er det fantastisk.
Hvor sterk er denne gruppen?
Vi er et veldig homogent lag som lager så mye rot. Derfor er vi verdensmestere. (motstanderne) vet ikke hvor de kan forvente oss, vi kan så tvil overalt. Og vi prøver selvfølgelig å leke med regler, men alltid like lett. Det som gjør at vi kan prestere godt er at vi alle er forskjellige og at vi hver for oss klarer å uttrykke oss. Det er flott, vi klarte å holde hodet kaldt og et varmt hjerte fordi vi ønsket å komme hjem med en gullmedalje. Vi klarte å holde fokus. Vi er imidlertid veldig urolige jenter, men når vi skal konsentrere oss så klarer vi det.
OL 2024-mål
Hvis det første innendørs verdensmesterskapet for menn ble arrangert i 1938, ville kvinner måtte vente til 1949 for å oppleve sin første internasjonale konkurranse. Verdensmesterskapet i håndball for kvinner samler hvert annet år de beste kvinnelandslagene i regi av Det internasjonale håndballforbundet (IHF). Denne begivenheten ble lansert i 1957 – i Jugoslavia og utendørs – og har blitt holdt annethvert år siden 1993.
Angola, Brasil, Frankrike, Norge (vinner av EM 2022) og Republikken Korea har allerede kvalifisert seg til Paris 2024 håndballturnering for kvinner. I april 2024 vil de olympiske kvalifiseringsturneringene (OQT) for kvinner finne sted for å fullføre feltet med 12 lag for de olympiske leker i Paris 2024.
(Re)les artiklene våre:
Status, fødselspermisjon: fremgang, men fortsatt en lang vei å gå
15. mars 2021 ratifiserte kvinnehåndball den første tariffavtalen i kvinneidrettens historie. Signert av foreningen for profesjonelle håndballspillere (AJPH), Union of Professional Women’s Handball Clubs (UCPHF) og trenerforbundet (7 mestere), gir denne sektoravtalen bedre sosial beskyttelse til spillere, med hensyn til lønns- og barselspørsmål.
Denne avtalen, som trådte i kraft i juli 2021, utgjør en «reell sosial fremgang for kvinneidrett, utover håndball, siden denne teksten blir den første tariffavtalen for profesjonell idrett utøvet av kvinner»vi leser videre nettstedet Ouest-France.
En avtale ønsket velkommen av spillerforbundet fordi den tillater det «reell beskyttelse for gravide spillere»sikre 12-måneders lønn fortsettelse. Avtalen gjorde det også mulig å bringe likestilling mellom kvinner og menn i permisjon med lønn, spillere har nå rett på syv uker, mot 6 tidligere.
På den annen side, på lønnssiden, er det fortsatt seire å vinne…
I ligaen Butagaz Energy (første håndballdivisjon for kvinner), gjennomsnittslønnen til en profesjonell håndballspiller når €3 056 brutto per måned i 2021-2022 sammenlignet med € 2000 i 2008-2009, med en minimumsgodtgjørelse på €1 561 brutto per måned , ifølge data levert ved Kvinners håndballliga. Lønnsgapet mellom menn og kvinner i fransk håndball er imidlertid fortsatt mindre betydelig enn i andre disipliner (vi tenker åpenbart på fotball).
Inkludering, paritet og ungdom
Landsforbundet har som mål å være en modell for likestilling, både innenfor strukturer og i styrene (sammensatt av 45 % kvinner til landsstyret, 40 % for de regionale og avdelingsvise). Det er på plass et støttesystem kalt «Sukses i kvinner» slik at håndballskuespillerne som ønsker det blir bevisste på sin evne til å etablere seg som ledere, leser vi på forbundets nettsider.
«Da vi satte opp disse opplæringskursene, la vi merke til at 75 % av deltakerne senere hadde stilt opp i det føderale, regionale eller avdelingsvalget.»støtter Béatrice Barbusse, eks-håndballspiller, og første kvinne i Frankrike som var president i en profesjonell herreidrettsklubb (i Ivry-sur-Seine, red.anm.). «På de tre kandidatlistene til formannskapet i Forbundet var det praktikanter fra Lykkes i det feminine«, gleder forfatteren av Sexisme i idretten.
Vi må gjøre kvinnehåndballen enda mer synlig, kjent og anerkjent. Nodjialem Myaro, president i håndballligaen for kvinner
Håndball i Frankrike er den andre lagidretten i landet når det gjelder antall lisensinnehavere (mer enn 450 000, redaktørens notat) bak fotball. De utrolige prestasjonene til landslagene de siste årene oppmuntrer flere og flere unge til å ta opp denne sporten.
Operasjon «Hand Pour Elles» ble satt i gang i 2019 for å videreutvikle praksisen blant kvinner. For Nodjialem Myaro, president for Women’s Handball League: «Hand pour Elles lar oss gå inn i nabolag for å introdusere unge jenter til de forskjellige praksisene innen håndball. Vi må gjøre håndballen for kvinner enda mer synlig, kjent og anerkjent.»
Les også i Terriennes:
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
