Vi må uansett gi opp russisk gass i fremtiden / Artikkel

«En person i søkelyset»: Raivis Elliņš, styremedlem i «Rīgas siltums».

Naturgassleveranser fra Russland er forbudt i Latvia fra 1. januar 2023. Ved den tredje og siste behandlingen støttet Saeima endringene i energiloven. Lovforslaget ble støttet av 74 parlamentsmedlemmer, mens to var «mot». Målet er å få slutt på avhengigheten av russiske energiressurser, samt å ikke delta i finansieringen av Russlands krig mot Ukraina. Frem til nå var Russland hovedkilden til naturgass for Latvia, men i år kom gassen hovedsakelig fra Litauen, ifølge data fra transportoperatøren «Conexus Baltic Grid».

Denne avgjørelsen fra den 13. Saeima er historisk, siden den markerer en klar vei for Latvia bort fra russiske gassforsyninger. Latvia og Den europeiske union (EU) begynte å tenke svært alvorlig på å gi opp bruken av russisk naturgass etter krigen startet av Russland mot Ukraina. Og ikke bare for å tenke, men også å handle når du velger gassleverandører fra andre land – Norge, USA eller Qatar. Den stramme gassforsyningssituasjonen har forårsaket en krise i energiressursene, noe som merkes av alle husholdninger og bedrifter i Latvia.

«Selvfølgelig er det historisk. Det er klart at avgjørelsen er historisk. Jeg tror vi ville ha kommet dit før eller siden, men de forferdelige hendelsene som Russland nå gjennomfører i Ukraina har bare fremskyndet denne beslutningen,» sa varmeselskapet . er sikker på Raivis Elliņš, styremedlem i Rīgas siltums.

Ifølge ham ville Latvia ha tatt en slik beslutning uansett. Ganske enkelt fordi det er en fossil energiressurs. I tillegg importerer Latvia gass.

I mellomtiden er flis en miljøvennlig energiressurs som produseres her i Latvia. «Det er et tre som dyrkes i Latvia, og også den menneskelige ressursen som brukes til å skaffe flis sørger for at pengene ikke forlater Latvia. Det spiller ingen rolle om det er Russland eller Norge. Det er vanskeligere med fossilt brensel i Latvia, så alle pengene går, sa Ellins.

Latvia og andre europeiske land har imidlertid vært avhengige av russisk gass i årevis og sammenlignes ofte med «å sitte på en russisk gassnål». Hvorfor måtte det en så kraftig stimulans til som krigen i Ukraina for å ta så avgjørende handling?

«Jeg tror det er vanskelig for regjeringen å ta et slikt skritt og for oss å gå mot en stadig grønnere tilnærming da det for to år siden var en tid da gass kostet åtte eller ti euro og flis kostet 20-25 euro Gass var en billig brensel, som ble levert til Latvia og hele regionen på den tiden, så det er vanskelig å ta slike beslutninger, vi ble også mange kritisert for å velge et dyrere drivstoff, nemlig flis.Men denne veien ble bestemt og vi gikk Du kan ikke se på en dag på kort sikt, men vi må se på lang sikt, sa Ellins.

Han viste til at økonomiske faktorer var hovedfaktorene som gjorde det vanskelig å ta slike viktige beslutninger på nasjonalt nivå. Naturgass var og er fortsatt en viktig energiressurs for «Rigas varme». Det er riktig at selskapet har gått bort fra bruken av naturgass de siste årene. For 18 år siden brukte den bare 4 % flis og produserte resten av varmen med naturgass, men i år er andelen nesten lik. Nesten halvparten av varmen produseres av selskapet fra naturgass, den andre halvparten ved forbrenning av flis.

I år har krisen i energiressursene også ført til mye høyere tariffer for varmeforsyningsselskapene. «Rīgas pratmas» måtte også levere denne dårlige nyheten til folket i Riga.

«Å kunngjøre en slik prisøkning, hvis den er betydelig, er ikke hyggelig å bringe slike nyheter til offentligheten. Det er ubehagelig å bære det utenfor selskapet, men det må gjøres. Jeg tror at folket i Riga forventet at dette skulle prisøkning, og det var tydelig at det ville, fordi man ikke trenger å være knyttet til bransjen for å forstå at drivstoffprisene går opp i verden, de hadde allerede økt i sommer, sa Ellins.

Dette resulterte i at tariffen til «Rīgas situma» økte med rundt 60 % i løpet av denne fyringssesongen. Elliņš påpekte at det ville være mye vanskeligere for innbyggerne å overleve vinteren uten statlig støtte. Imidlertid kan positive trender for fremtiden observeres.

For tiden faller drivstoffprisene litt og begynner å stabilisere seg. Dette lar oss håpe at varmedistribusjonsselskapene i løpet av neste fyringssesong vil kunne glede publikum ved å varsle en reduksjon i tariffene i stedet for en økning.

Skrivefeil?

Marker teksten og trykk Ctrl+Enterå sende tekstfragmentet som skal rettes til redaktøren!

Marker teksten og trykk Rapporter en feil knapper for å sende tekstfragmentet som skal rettes til redaktøren!

Sonja Ege

Banebryter for mat. Leser. Internett-forsker. Zombie fan. Vennlig gründer. Innadvendt. Nettelsker

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *