Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa tidligere at Finland hadde vunnet Tyrkias velsignelse etter å ha tatt konkrete skritt for å oppfylle sine løfter om å håndtere grupper Ankara anser som terrorister og å frigjøre forsvarseksport.

Finland og Sverige uttrykte ønsket om å bli med i NATO i fjor som svar på Russlands invasjon av Ukraina. Det var imidlertid hindringer i tiltredelsesprosessen, nemlig Tyrkia og Ungarn. Tiltredelsen av nye medlemmer til NATO må ratifiseres av parlamentene i alle medlemslandene.

«NATO-medlemskap vil styrke Finlands sikkerhet og øke stabiliteten og sikkerheten i Østersjøregionen og Nord-Europa,» sa den finske regjeringen i en uttalelse utgitt etter avstemningen i det tyrkiske parlamentet.

Tyrkia nekter imidlertid fortsatt å støtte Finlands naboland Sveriges søknad om NATO-medlemskap. Ankara sier at Sverige ikke har gjort nok for å bekjempe det Tyrkia ser på som terrorister.

Finlands medlemskap ville være den første utvidelsen siden Nord-Makedonia ble med i alliansen i 2020.

Tyrkia har gjentatte ganger understreket at Sverige må ta ytterligere grep mot tilhengere av kurdiske militante og medlemmer av et nettverk som Ankara holder ansvarlig for kuppforsøket i 2016. Tyrkia vurderer begge grupper som terrororganisasjoner.

Det har vært liten fremgang i de svensk-tyrkiske samtalene, spesielt etter flere stridigheter, hovedsakelig over gateprotester fra pro-kurdiske grupper i Stockholm.

Det amerikanske utenriksdepartementet uttrykte sine gratulasjoner med Tyrkias avgjørelse angående Finland og oppfordret landet til å ratifisere Sveriges medlemskap snart også.

«Sverige og Finland er sterke partnere med NATOs verdier – de vil styrke Alliansen og bidra til europeisk sikkerhet,» sa en tjenestemann i departementet.

Finlands statsminister Sanna Marin sa kort etter Tyrkias avstemning: «Finland nå og i fremtiden støtter Sverige og dets kandidatur for NATO-medlemskap».

USA og andre NATO-land håper at de to nordiske landene blir medlemmer av Alliansen på NATO-toppmøtet, som arrangeres 11. juli i Vilnius, hovedstaden i Litauen.

Finland har på sin side allerede fullført den juridiske prosessen med ratifisering. Etter å ha fullført ratifikasjonsprosessen, sender Tyrkia og Ungarn sine ratifikasjonsdokumenter til den amerikanske regjeringen i Washington, som er NATOs depot under Alliansens grunnleggende traktat. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg vil da offisielt invitere Finland til å bli med i NATO. Til slutt vil Finland levere sitt tiltredelsesdokument, signert av landets utenriksminister. Når dette finske medlemsdokumentet når det amerikanske utenriksdepartementet, vil det nordiske landet offisielt bli medlem av NATO.

Etter Finlands godkjenning oppfordret NATO-sjef J. Stoltenberg Tyrkia og Ungarn til å «raskt fullføre» den stoppede ratifiseringsprosessen av Sveriges NATO-medlemskap.

«Jeg ser frem til å heise det finske flagget ved NATO-hovedkvarteret de kommende dagene. Sammen er vi sterkere og tryggere,» skrev J. Stoltenberg på Twitter.

I en egen uttalelse bemerket han at «Finland har veldig sterke styrker, avanserte kapasiteter og sterke demokratiske institusjoner. Finland vil derfor gi mye til alliansen vår.»

NATOs utenriksministre møtes tirsdag og onsdag i alliansens hovedkvarter i Brussel – medlemskapet forventes å bli formalisert da.

Russlands invasjon av Ukraina i fjor rystet sikkerhetssituasjonen i Europa og tvang Finland og Sverige til å forlate sin tiår lange politikk med militær alliansefrihet og søke å bli med i NATO.

Stockholms bud står imidlertid fortsatt i stå på grunn av fortsatt motstand fra Tyrkia og Ungarn.

Men herr Stoltenberg sier at «alle allierte er enige om at en rask gjennomføring av den svenske ratifikasjonsprosessen er i alles interesse. Jeg håper jeg kan gratulere Sverige med å bli et fullverdig medlem av EU-familien. «NATO så snart som mulig.»

Vel, Sveriges utenriksminister Tobias Billström var «absolutt overbevist» om at Sverige kunne bli med i NATO før alliansetoppmøtet i Vilnius i juli – denne datoen ble gjentatte ganger nevnt som et mål som ble satt for to uker siden. Men nå «håper» statsråden bare.

«Det bør bemerkes at tingene som er tatt opp de siste dagene, spesielt fra ungarsk side, viser at det alltid er grunner til å mildne ordene hans,» sa T. Billström.

Man har alltid trodd at Tyrkia ville være hovedhindringen i Sveriges vei til NATO. Men nå ser det ut til at det kan bli flere problemer for Ungarn.

I et blogginnlegg på sin hjemmeside lister den ungarske regjeringen opp årsakene til at de ikke ønsker å ratifisere Sveriges medlemskap. Blant disse årsakene er det som beskrives som Sveriges «moralske overlegenhet» og «mangel på omsorg og respekt» i forholdet til Ungarn.

En representant for Ungarns statsminister Viktor Orbán sa i et nylig intervju at landet hans venter på garantier fra Sverige og at det ikke vil være flere politiske debatter mellom landene.

T. Billström forklarer på sin side at Sverige, som sammen med andre EU-land, inkludert Finland, lenge har kritisert demokratitilstanden i Ungarn, ikke vil gi noen slik garanti.

«Vi ser ingen grunn til at Sverige ikke skal ratifiseres. Ungarns grunner har ingenting å gjøre med Sveriges NATO-søknad, det er noe helt annet. EUs holdning til Ungarn», understreket T. Billström.

Tilpasset fra Reuters.com og thelocal.se.

Veien til NATO: Finlands fremgang og Sveriges hindringer

sfgdfg