Siden 90-tallet – betydelige endringer

Barnefamilier er en stor prioritet over hele landet, men det tok mange år å komme dit de er i dag. Da jeg begynte å jobbe i barnehagefeltet i 1994 var det lange køer til barnehageplasser nesten overalt i landet, og det var også en markant ulikhet mellom barnehager private og kommunale. Det var heller ikke tilstrekkelig informasjonsflyt, barnehageskolepengene ble bestemt ganske fritt av dem selv, og det var stereotypier om at private barnehager kun er forbeholdt velstående familier og deres barn.

Samme takst i kommunale og private barnehager

Takket være en endring i politikken på nasjonalt nivå har situasjonen endret seg. Skolepengene som skal betales av foreldrene er de samme i kommunale og private barnehager, bortsett fra i tilfeller der barna har en tilleggstjeneste, som logoped, men dette er selvfølgelig en egen avtale. Den statlige egenbetalingen for private barnehager er litt mindre, men med mer effektiv ledelse, et gjennomtenkt og rasjonelt antall ansatte mv. løsninger er det mulig å tilpasse.

Prisen dikterer ikke valget

Det viktigste er at det er laget et system der hver familie fritt kan velge barnehage, ikke styrt av hva de har råd til, men av hva som er best for barnet deres. Familier velger barnehager etter lokalisering, undervisningsmetoder eller pedagogisk orientering implementert, for eksempel finnes det barnehager med et musikalsk kall, etc. Selv om etterspørselen etter barnehager i hovedstaden selvfølgelig er høyere enn i regionene, avgjør ikke prisen valget og dette er essensielt. Det er flere ledige plasser i regionene på grunn av feilspådommer om økningen i antall barn.

Enkel app

Applikasjonssystemet er også utformet med minst mulig byråkrati for familier. Foreldre trenger ikke søke til bestemte barnehager, men må registrere seg i sin kommune, og angi i fellessystemet hvilke barnehager de ønsker å registrere seg i i prioritert rekkefølge. Barnehagene har tilgang til dette systemet, så det er mulig å se hva familier ønsker og til og med samarbeide for å yte nødvendig tjeneste.

Private barnehager er det prioriterte valget

Fra barnehagens side må det sies at selv om private og kommunale barnehager ikke inntar identiske posisjoner i markedet, er situasjonen mye bedre enn i andre land, for eksempel i Latvia eller Norge for ti eller flere år siden. Det er viktig at foreldre har stor respekt for private barnehager og ofte er disse barnehagene førstevalget. Nyere studier og foreldreundersøkelser bekrefter også at familiene er fornøyde med tjenestene de får. Antall barn over tre år i en gruppe er 18 til 24 år (for 18 barn i denne alderen må det være tre voksne og for 14 elever må det være en pedagog), mens for under tre kan det være 9 til 15 barn i en gruppe (i denne aldersgruppen for Det skal være 3 voksne for hver 9. barn, men det skal være en lærer for hver 7. elev). Et slikt forhold bidrar til kvaliteten på tjenesten og settes pris på av foreldrene. Den eksisterende konkurransen er ganske positiv og forbedrer kvaliteten.

Det er alvorlig mangel på lærere

Som mange steder i verden er det også mangel på lærere i Norge, også i barnehagene. Situasjonen er ikke dramatisk, og vi kjenner spesielt på komplikasjonene når det er nødvendig å skifte ut syke pedagoger. For tiden økes utdanningskravene til førskolelærere, så situasjonen kan forverres i fremtiden. Ledelsen i barnehagen er kjent med at rommene, leker mv. gjør ikke en god barnehage, og lærerne spiller en avgjørende rolle, så de blir tatt vare på her.

Ingen restriksjoner for øyeblikket

Når det gjelder virkningen av pandemien, bør det bemerkes at det ikke er flere restriksjoner for øyeblikket, men tidligere var det forskjellige løsninger – det var en periode da foreldre ikke fikk komme inn i førskolerom, barn kunne bare møtes innenfor gruppen deres , og barnehagene hadde redusert arbeidstid. Dersom antallet syke var svært høyt og det var vanskelig å finne lærere til å erstatte dem, ble noen grupper midlertidig stengt, men generelt drev barnehagene uten avbrudd.