Fra NATOs generalsekretær til Ukrainas president dominerer krigen i Ukraina blant de hittil kjente navnene som skulle sendes inn til Nobels fredspris i 2023 innen tirsdag.

I følge Nobelstatutten holdes listen over kandidater som sendes til komiteen hemmelig i minst 50 år.

Imidlertid står de som er autorisert til å nominere kandidater, inkludert tidligere prisvinnere, lovgivere og ministre fra et hvilket som helst land i verden, og visse universitetsprofessorer, fritt til å avsløre navnet på personen eller organisasjonen de navngir.

De fleste navnene som har blitt offentliggjort så langt er deltakere i den nesten år lange krigen i Ukraina eller motstandere av Russlands president Vladimir Putin.

Eksperter advarer om at Den Norske Nobelkomité kan være tilbøyelig til å lukke øynene når de offentliggjør årets pris i oktober.

Andre bemerkelsesverdige kandidater inkluderer den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan, som ble nominert av presidenten i Pakistans overhus i parlamentet for sin «utrettelige innsats» for å løse Ukraina-krisen.

Det norske Fremskrittspartiets parlamentsmedlem Christian Tybringas-Gjedde antydet på Facebook kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar at han ville nominere Ukrainas president Volodymyr Zelensky.

Han nominerte også sin landsmann Jens Stoltenberg, som han sa «fortjener en pris for det eksemplariske arbeidet til NATOs generalsekretær i en vanskelig tid for Alliansen: under et brutalt angrep og ikke provosert mot et fredelig naboland».

Andre fremtredende kandidater inkluderer fengslede motstandere av Putin, anti-korrupsjonsaktivisten Alexei Navalnyj, som ble forgiftet, og journalisten og politisk aktivist Vladimir Kara-Murza, som hevder å ha overlevd to forgiftninger.

– Vi vet nå at grunnlaget for denne krigen er det russiske regimet basert på korrupsjon og undertrykkelse, sa den norske lovgiveren Injerd Skou, som nominerte V. Kara-Murza.

V. Kara-Murza «tar del i den viktigste politiske kampen for å få slutt på krigen i Ukraina og sikre fred i Europa i fremtiden», sa hun til det norske byrået NTB.

«Eurosentrisk» frykt

De to foregående Nobels fredspriser har blitt mye tolket som en direkte kritikk av Putin.

I fjor ble prisen delt mellom den russiske menneskerettighetsgruppen Memorial, som Moskva beordret oppløst, det ukrainske senteret for borgerlige friheter og den fengslede hviterussiske menneskerettighetsforkjemperen Alesis Bialiatskyi.

Trioen representerer de tre nasjonene i sentrum av krigen i Ukraina, som de alle har kritisert.

I 2021 ble prisen for kampen for ytringsfrihet i landet deres delt av en annen kritiker av Kreml – redaktøren av den viktigste uavhengige avisen «Novaya Gazeta» Dmitry Muratov og representanten for Filippinene, Maria Ressa.

Henrikas Urdal, direktør ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo, sa at Nobelkomiteen neppe vil ta hensyn til Putin igjen i 2023 fordi han kan fremstå som «eurosentrisk».

– Jeg tviler på at de vil dele ut en pris som retter seg mot Russland for tredje gang på rad, sa han til nyhetsbyrået AFP.

– I fjor var det vanskelig for komiteen å gjøre noe annerledes fordi konflikten i Ukraina var så stor og dominerende, sa han.

«Det er imidlertid nødvendig å ta hensyn til andre internasjonale spørsmål i andre deler av verden,» la H. Urdalas til.

Flere hundre kandidater nomineres hvert år til Nobels fredspris. I 2022 var det 343 kandidater.