Solberg ble til en vegg
Båret bort som sine partnere av den blå bølgen i første periode (én stopp), kom Silje Solberg forvandlet tilbake etter pause. Den norske målvakten, regnet som en av de aller beste i verden, levde deretter opp til statusen sin ved å avsky de blå ved å avslutte med 50 % redninger (12/24). Enten på nært hold foran kantspillerne Chloé Valentini eller Lucie Granier, eller på et tungt angrep fra Grace Zaadi, knuste nordmannen håpet om en enestående dobling for det franske laget, og kom inn i hodet på motstanderne. Som et symbol bommet Allison Pineau, men likevel en ekspert på feltet, målet på et 7-meterskast i andre omgang (57^e), etter å ha konvertert dem alle til premiere (4/4)…

Les ogsåHåndball: Ingen historisk dobbel for de blå slått av Norge

Henny Reidstad lød opprøret
Målet hans på gongen i første omgang annonserte omsider framtidsbølgen til Noreg. Mens europamesterne ble overveldet i løpet av den første halvtimen, brakte den allsidige midthalvdelen hennes ned til -4 før de gav energi til troppene hennes etter at de kom tilbake fra garderoben. Som hennes to mål i rask rekkefølge, hvor hun tok seg av alt (32^e33^e), Reistad gjennomboret den trefargede defensive låsen, men likevel så godt etablert så langt. Nok en dobbel på ett minutt (36^e37^e) lot Norge komme tilbake i front for godt. Hun endte som kampens toppscorer med seks mål.

Les også«Det franske laget vil komme sterkere tilbake»: Bleues skuffet, men ikke beseiret

En lovende ung tricolor generasjon
Disse tre spanske ukene vil kanskje forbli en grunnleggende handling for den fremtidige generasjonen tricolor håndball for kvinner. Ikke nødvendigvis favoritter til tross for deres status som olympiske mestere, hedret Les Bleues denne statusen med et forynget lag. Og den nye generasjonen, overvåket av den nye kapteinen Coralie Lassource og båret av pivoten Pauletta Foppa eller Méline Nocandy og Alicia Toublanc, bør tillate Frankrike å forbli på toppnivå, selv om mangelen på erfaring kan spille i hans ulempe denne søndagen . «Det er en god leksjon for unge spillere, de vil komme sterkere tilbake“, lovet Olivier Krumbholz ved mikrofonen til beinSport. «Selvfølgelig kommer vi tilbake«, engasjerte den erfarne Allison Pineau, med øynene på de neste fristene, inkludert Paris 2024 …

Les ogsåHåndball: Ingen historisk dobbel for de blå slått av Norge

FLOPER

Bipolar blues
«Det var to perioder», vil ganske enkelt oppsummere Olivier Krumbholz. En nådeløs observasjon med tanke på smellen som ble påført i andre periode (6-17). Les Bleues hadde imidlertid kommet perfekt tilbake til kampen sin, euforisk under en pause (16-12) hvor de drømte om denne enestående doble JO-verdenen. Slutten av den første perioden, med to mål sluppet inn i rask rekkefølge, vil etterlate beklagelse med hensyn til momentumet funnet av de fremtidige verdensmesterne. «Jeg hadde ikke inntrykk av at jentene var ute av kampen, vi starter pausen med å slippe inn mål, så var dynamikken og kvaliteten på kampene på deres side», bemerket Krumbholz. Men det har aldri vært et opprør for Les Bleues, for ofte beseiret av Solberg (se ovenfor). Resultatet ble en marerittaktig andre omgang med seks små mål og nesten ti endeløse minutter uten scoringer… utilgivelig på dette nivået av konkurransen.

De blå gardistene overveldet etter pause
Denne tokampen gjenspeiles på alle områder av spillet, og spesielt for keeperne. Mens Solberg kom forvandlet tilbake etter pause, led de franske dørene Laura Glauser og Cléopâtre Darleux, forlatt av forsvaret, hjelpeløst under de skandinaviske bølgene i andre omgang. Den første siterte, svært fremtredende i første periode (5/12), sank ved retur fra garderoben (6/27 til slutt). Erstatteren hennes, som ble kastet ut i stormen, fant seg maktesløs på de to første streikene før hun reiste seg så godt hun kunne, særlig undertegnet en stans… med hodet, før hun parerte de motsatte forsøkene så godt hun kunne (5/12).

Norge, et skikkelig kjæledyr
I ettertid kan de blå anse seg heldige som har unngått å krysse Norge i Tokyo. Eliminert av Russland, finalist mot Frankrike, tok skandinavene en rungende hevn på de blå, som hadde fratatt dem verdenstittelen i 2017. Og siden den gang har nordmennene aldri tapt igjen mot bandet til Olivier Krumbholz, med kulminering i to finaler vunnet med ett års mellomrom (Euro 2020 deretter VM 2021). Regelmessig regnet som den beste nasjonen i håndball for kvinner, gjenvinner Norge sin verdenskrone som er forlatt siden 2015 og vil fortsatt forventes ved neste EM, men også og fremfor alt ved 2023-VM… hjemme.