Forskere fra syv land, ledet av Aura Timen fra Radboud University Medical Center, vil utvikle og teste scenarier og omsorgsmodeller for å organisere regelmessig omsorg mer fleksibelt og motstandsdyktig under en helsekrise som korona-pandemien. Til dette formålet vil de motta nesten seks millioner euro fra EU-kommisjonen.

«Under koronaviruspandemien har mange vanlige behandlinger blitt tilpasset, utsatt eller til og med avbrutt,» forklarer Aura Timen, professor i primærmedisin. «Dette dekket hele spekteret av omsorg: fra planlagte operasjoner og kroniske sykdommer til kreftomsorg og psykisk helsevern. Mange unngikk helsehjelp og gikk for eksempel ikke til lege eller sykehus for å klage.

Et konsortium ledet av Aura Timen fra Radboud University Medical Center vil motta €5,9 millioner fra EU-kommisjonen for å se hvilke lærdommer man kan lære av tidligere store helsekriser, som den nylige internasjonale koronaviruskrisen. Det er viktig i dette prosjektet å opprettholde tilgang til vanlig omsorg og å gi oppdatert og forståelig informasjon om pasient og offentlig omsorg under en pandemi. Erfaringer og erfaringer fra tidligere pandemier kan tjene som grunnlag for innovative forberedelser til fremtidige helsekriser, organisere helsevesenet på en mer fleksibel og motstandsdyktig måte. I tillegg til en analyse av den beste tilnærmingen, utvikles og testes nye omsorgsmodeller og scenarier i praksis i ulike land.

Pasientflyt

En viktig del av denne forskningen gjelder reorganisering av pasientstrømmer under helsekriser. Timen: «Vi ser for eksempel på om vi kan flytte omsorg. Kunne pasientene kanskje vært hjemme oftere? Og i så fall, hva trengs for dette? Dette inkluderer verktøy som er nærmere pasienten, for eksempel flere online avtaler eller apper som tilbyr treningsprogrammer og umiddelbart rapporterer fremgang til sykehuset eller behandlende lege.

Under den nylige koronaviruspandemien viste det seg at sykehus ikke hadde nok senger tilgjengelig for kirurgiske operasjoner. «Vår forskning kan vise at behandling er mulig hvis pasienten kan komme hjem umiddelbart etter behandling med passende påfølgende hjemmehjelp, skreddersydd til personen,» sier Timen. Det rettes mye oppmerksomhet mot sårbare grupper. Det pågår forskning for å finne ut for hvem slike helsetilpasninger fungerer og ikke fungerer, og hva som skal til for å få disse tilpasningene til å fungere. Timen: «Det betyr at kommunikasjon om denne omsorgen også spiller en stor rolle. Det er en verden å vinne i dette.

Levende laboratorier

Resultatene av internasjonal forskning, i form av praktiske og fleksible omsorgsformer for å opprettholde regelmessig omsorg under store helsekriser, testes i praksis, i såkalte levende laboratorier. I fire ulike europeiske land utvikles scenarier og modeller for omsorg i samarbeid med helsepersonell og pasienter, og testes på voksne pasienter med kroniske sykdommer, som også lider av hjertesvikt eller diabetes, eller som gjennomgår en planlagt operasjon. Dette skjer på sykehus så vel som primærhelsetjenesten. Den undersøker også hvordan de grunnleggende prinsippene for fleksible omsorgsmodeller kan oversettes til helsevesenet i andre europeiske land.

Det fireårige prosjektet heter FAST, som står for Adaptive Dashboard of Regular and Unscheduled Care for Cross-Border Emergency. Partnere i Nederland er Radboud University, RIVM, University of Twente og HAN. Utenlandske partnere er institutter, selskaper og organisasjoner fra Slovenia, Norge, Irland, Italia, Malta, Estland og European Primary Care Forum.