Storbritannia og Norge forbereder seg på å vedta lovene som trengs for å tillate selvkjørende biler på veiene. Førerløse taxier blir også testet i Singapore og USA de første robotbussene sirkulerer allerede i Frankrike.

I stedet for åtte kasserer, bare én veileder

Det er svært sannsynlig at om noen tiår vil bare de rikeste ansette sjåfører, fordi en ekte person som kjører limousin vil ha det bra.

Maskiner erstatter i økende grad mennesker, og dette ser man også i enkelte supermarkeder i Riga, der åtte automatiske kasseapparater overvåkes av en enkelt ansatt, mens kundene skanner og veier varene selv ved å betale med kortbank.

Inntil nylig så det ut til at landbruket ikke kunne overleve uten arbeid fra menneskelige hender. Ingenting – ingeniører ved Hands Free Hectare-prosjektet i Shropshire, England, bestemte seg for å så, dyrke og høste korn i år ved hjelp av robottraktorer. Om alt er i orden med volumene vil bli overvåket av droner ovenfra.

Latvia er intet unntak

I Burgund i Frankrike var det ingen arbeidere i en vingård, og nå kutter en firehjulsrobot, utstyrt med seks kameraer, infrarøde sensorer og to manipulatorer i stedet for hender, vinstokkene. Solbatterier gir strøm i 10 til 12 timer, men med batteribackup fungerer maskinen 24 timer i døgnet. Roboten klarer seg best om natten, når druene lyses opp av skarpe lamper, men solen skaper ikke kontraster. I tillegg er denne maskinen i stand til å lære av sine feil. Vinprodusenter i California uttrykker allerede interesse, og det er dårlige nyheter for meksikanske arbeidsinnvandrere.

Det japanske selskapet Spread planlegger å lansere den første automatiske salatfarmen i Kyoto i år. Alt dette ser ut til å være et sted langt unna? Ikke i det hele tatt, fremtiden kommer også til Latvia.

Mairis Grandbergs, en bonde fra Dukatos-distriktet i Auces, har fullautomatisert gården sin. Nå, for 110 kyr, distribuerer det automatiske systemet fôr, blander de spesifiserte ingrediensene – uten manuelt arbeid.

I USA vil halvparten av alle jobbene fylles av roboter

USAs nyvalgte president Donald Trump lover å bringe offshore-produksjon tilbake til Kina. Kanskje, men ikke slik velgerne hans forventet. Eksperter anslår at innen 2033 vil nesten halvparten av amerikanske jobber være automatisert. Datamaskiner, iPhones og jeans er kanskje ikke laget av kineserne, men det er heller ikke amerikanerne: maskinene vil klare alt.

Dessuten er dette ikke begrenset til industrien. Michael Rogers, president i Boston-baserte State Street Bank, sa at innen 2020 vil én av fem av mer enn 30 000 ansatte være uten arbeid fordi de vil bli erstattet av et dataprogram.

Dårlige nyheter for amerikanske nisser loves av Trumps utvalgte arbeidsminister, fastfood-kjeden Andrew Pazder, som støtter automatisering: «Roboter er alltid hyggelige, de sikter etter de beste resultatene, de gjør det ikke De trenger ikke ferie, de ikke møt opp. sent, og de trenger ikke å bli dømt på alt fra arbeidsulykker til diskriminering basert på alder, kjønn eller rase.

Londons roboter skal overvåkes fra Kenya

Eksperter kaller hele denne prosessen den fjerde eller til og med femte industrielle revolusjonen og den tredje globaliseringsbølgen. Den britiske økonomen Richard Baldwin advarer om at hotellrommene i London vil bli rengjort av roboter, men de vil bli fjernstyrt av folk i Kenya eller Argentina, som vil få ti ganger mindre betalt enn i Storbritannia.

Riktignok kan konsekvensene bli mer dramatiske enn i 1811-1812. i England, da arbeidere slo fabrikkmaskinene som erstattet manuelt arbeid. Opprøret ble undertrykt, 17 mennesker ble henrettet og mange ble deportert til Australia.

I dag er dødsstraffen avskaffet i Vest-Europa og vi må ikke la oss skremme av Australia. Politikerne har ikke noe svar på hva de skal gjøre videre, akkurat som de ikke gadd å lete etter det da produksjonsskiftet fra Vesten til Asia og Latin-Amerika startet. Det er tenkere som frykter at alt vil ende i krig og ødeleggelse av ubrukelige arbeidere.

En ny type kommunisme

Utfallet kan imidlertid bli annerledes. BBC-forfatter Mark Mardell minner om FALC-teorien – helautomatisert luksuskommunisme. Det kalles også fritidskommunisme. Roboter vil produsere og levere alt de trenger, og penger blir overflødige. Det er ikke klart hvem som skal eie robotene og distribusjonspunktene.

Og blir ikke varene for ensartede? Folk vil ha smykker, musikk, kunst, ikke bare funksjonelle, men også stilige møbler eller en bil. Hvem skal lage den og hvordan vil de bli betalt?

Kanskje i en robotøkonomi vil en ubetinget grunninntekt for alle være mer fornuftig. Alle får nemlig et visst minimumsbeløp, enten de jobber eller henger. De som vil ha mer skaper kunst, designer løsninger, fremmer vitenskapen, driver med politikk, spiller profesjonell fotball eller tar vare på pasienter som ønsker menneskelig kontakt.

Denne tilnærmingen støttes av USAs tidligere president Barack Obama. I fjor holdt Sveits til og med en folkeavstemning om forslaget om å betale 2.500 franc (2.300 euro) per måned til hver enkelt innbygger i landet. Velgerne avviste imidlertid denne ideen.

Helt i begynnelsen hørte ikke foreldrene på den nevnte unnlatelsen. I det minste foreløpig kan ikke maskiner overraske oss med et musikalsk mesterverk eller skrive en strålende roman fordi de ikke tenker på en virkelig kreativ måte. Ekte kunst er et menneskelig privilegium.

Hva er nytt Avis/Foto: ITAR-TASS/LETA/Scanpix, EPA/LETA