Seimas-president Viktorija Čmilytė-Nielsen, som var på arbeidsbesøk i Oslo, diskuterte tirsdag bilaterale relasjoner, investeringer og det kommende NATO-toppmøtet i Vilnius med kong Harald V av Norge og parlamentslederen Masud Garakani.

«I dag hadde jeg en god mulighet til å fortelle kong Harold V at Norge er en viktig, nær og pålitelig partner for Litauen. Vi har utviklet utmerkede bilaterale forbindelser i mange år, litauiske selskaper opererer med suksess i Norge,» sa V. Čmilytė -Nielsen.

Under en audiens med kong Harald V identifiserte parlamentslederen Skandinavia som et prioritert marked for eksport, innovasjoner og utenlandske direkteinvesteringer, ifølge rapporten publisert av Seimas Public Relations.

I følge Seimas-presidenten er nære relasjoner til Norge også viktige ettersom det er nesten 50 000 litauiske diasporaer som er et av de største utenlandske samfunnene.

Litauere rundt om i verden spiller en viktig rolle i utviklingen av bilaterale relasjoner og multikulturalisme. I går, da han møtte litauere i Oslo, sa V. Čmilytė-Nielsen at uansett hvor de bor, er det mulig å pleie den litauiske identiteten og opprettholde nære bånd med den litauiske staten.

I dag hadde jeg en god anledning til å fortelle kong Harold V at Norge er en viktig, nær og pålitelig partner for Litauen.

Presidenten for Seimas, som møtte lederen av det norske parlamentet, Garakani, snakket om viktigheten av de nære båndene mellom de baltiske og nordiske landene, samt resolusjonen vedtatt av Seimas, som setter hovedmålene for Litauen. på NATO-toppmøtet i Vilnius og anerkjente behovet for å invitere Ukraina til å bli med i NATO.

«Vår geografi og Russlands utviklende militære holdning nødvendiggjør synlig kollektiv avskrekking og forsvarstiltak.» En av dem består av allierte soldater som er permanent utplassert på rotasjonsbasis. Foreløpig er det også norske soldater i Litauen. For øvrig nevnte parlamentets formand at dette er det største norske militære oppdraget i utlandet, sa V. Čmilytė-Nielsen.

«NATO-toppmøtet i juli er en utmerket mulighet til å ta reelle beslutninger og å bestemme en ny NATO-forsvarsplan, NATOs praktiske og militære støtte på kort og lang sikt til Ukraina og de politiske forpliktelsene som NATO og det indo-stillehavspartnerskap har. ville ta fatt på høyere nivå,» la hun til.

I følge presidenten for Seimas vil disse spørsmålene også bli diskutert på møtet mellom talerne for NATO-landenes parlamenter i Vilnius fra 1. til 3. juni. På den deltar Morten Wold og Kari Henriksen, visepresidenter på Stortinget.