Litauen er klar til å hjelpe til med å reparere NASAMS mellomdistanse luftvernsystemene overlevert til Ukraina, sa president Gitanas Nausėda, som møtte representanter for systemprodusenten Kongsberg i Norge mandag.

«De allierte støtter aktivt Ukraina med ulike militære ressurser, inkludert NASAMS luftvernsystemer. Litauen er klar til å bidra ved å hjelpe Ukraina med å reparere og vedlikeholde disse systemene,» siterer G. Nausėda i rapporten.

Kiev har bedt Vilnius om å gjøre NASAMS-systemer tilgjengelig igjen, men Statens forsvarsråd vedtok i fjor å ikke etterkomme anmodningen.

Som rapportert av presidentskapet ble landets leder interessert i de nyeste luftvernteknologiene i Norge, og diskuterte også spørsmål om støtte til Ukraina med representanter for selskapet.

Ifølge presidenten er luftvern en ekstremt viktig faktor for sikkerheten til Litauen og hele den baltiske regionen, derfor er «styrkingen av det nasjonale luftforsvaret og NATO-alliertes bidrag til sikkerheten i luftrommet vårt svært viktig».

Litauen er klar til å hjelpe Ukraina med reparasjon og vedlikehold av disse systemene.

I følge presidentskapet understreket G. Nausėda at Litauen aktivt tar til orde for militær bistand til Ukraina og oppfordrer andre land til å støtte Ukraina i kampen mot angriperen med alle midler, inkludert forsvarssystemer luft, stridsvogner og kampfly.

Landets leder understreket at under forholdene under Russlands krig i Ukraina, må den europeiske militærindustrien jobbe med full kapasitet slik at reservene til de allierte er tilstrekkelige til å sikre deres egen sikkerhet og forsyne Ukraina med våpnene som er nødvendige for kamp.

Under møtet med Stortingets talmann Masud Gharahkhani ble bilaterale forhold mellom landene, sikkerhetssituasjonen i regionen og Russlands krig i Ukraina diskutert.

Presidenten understreket på møtet at de neste månedene av Russlands krig i Ukraina vil være avgjørende, så størrelsen og hastigheten på militær støtte fra allierte er av avgjørende betydning.

Landssjefen ønsket velkommen Norges beslutning om å levere stridsvogner til Ukraina sammen med andre land, understreket at Litauens offisielle støtte til Ukraina utgjør om lag 785 millioner. euro.

G. Nausėda nevnte også situasjonen i Hviterussland under møtet med Stortingets talmann. Lederen av landet bemerket at Hviterussland deltar i Russlands krig i Ukraina som en alliert, så det økonomiske presset må økes og sanksjonene må strammes.

Senere, etter å ha møtt Norges statsminister Jon Gahro Stiore, takket G. Nausėda landet for dets viktige bidrag til sikkerheten i den baltiske regionen og dets deltakelse i NATOs Forward Battle Group i Litauen.

Presidenten understreket at Litauen og Norge grenser til den russiske aggressoren, så de setter like stor pris på nye trusler og legger særlig vekt på å styrke seg selv og hele NATOs østflanke.

«Allierte forsvarsutgifter må økes og militærindustrien må ha full kapasitet.» Vi må gjøre alt for å sikre vår sikkerhet og hjelpe Ukraina med å oppnå seier så snart som mulig – seieren til alle av oss mot ondskapen», sa den litauiske lederen i kunngjøringen.

G. Nausėda diskuterte forberedelsene til NATO-toppmøtet i Vilnius i juli med den norske statsministeren. Landets leder understreket viktigheten av å ta beslutninger i Vilnius om å styrke det regionale luftforsvaret, bli enige om oppdaterte regionale forsvarsplaner og øke forsvarsutgiftene.