Pandemi og prestasjonspress tok hardt på jenters mentale helse | NÅ

Jentenes psykiske helse har blitt dårligere de siste årene. Under coronalockdowns følte de seg ofte ensomme, mens guttene tydde til spillkonsollene sine. Samtidig er jenter mer belastet med prestasjonspress enn gutter, også utenfor skolen.

I videregående opplæring økte andelen nederlandske jenter med følelsesmessige problemer i ungdomsskolen fra 28 % i 2017 til 43 % i 2021. Dette fremgår av forskningsrapporten. Helseatferd hos barn i skolealder (HBSC). Det var også en betydelig økning av jenter i gruppe 8, fra 14 % til 33 %.

Forskerne snakker om en «enestående nedgang i mental helse». Ifølge dem er den alarmerende nedgangen i psykisk helse delvis knyttet til koronakrisen. Det var definitivt vanskeligere for jentene enn for guttene.

Tallene overrasker neppe fagfolk. For eksempel fant psykiater Sebastian Cardona, direktør ved Youz barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon, en kraftig økning i antall jenter som raskt rapporterte en spiseforstyrrelse. Det var halvparten av antallet før pandemien.

«Jenter kom hit med alvorlige tanker om døden. Nå har vi sett jenter som faktisk hadde forsøkt selvmord.

Sebastian Cardona fra Youz ungdomspsykiatriske institusjon

«Det var en ganske klar sammenheng mellom koronaen og denne situasjonen,» sier Cardona. For eksempel var det alltid en bølge av nye pasienter, fire til seks måneder etter fengsel. «Skolen har en stabiliserende effekt på allerede sårbare unge,» forklarer han. «Hvis dette forsvinner, vil denne gruppen savne sikkerhetsnettet sitt.»

Cardona så også en ny gruppe dukke opp: jenter med uberørt bakgrunn, som dukket opp fra ingensteds med alvorlige problemer. «Tidligere kom jenter hit med alvorlige tanker om døden. Nå har vi sett jenter som faktisk hadde forsøkt selvmord.»

Deltakerne er også blitt yngre. Ifølge psykiateren var de i gjennomsnitt fjorten år under pandemien, mot seksten år før.

Jenter trenger mer en god samtale

Hvorfor har jenter blitt så berørt av pandemien? Cardona ser en mulig forklaring på at de vokser raskere enn gutter og har større sannsynlighet for å trenge et rikt sosialt liv. Da kontaktene gikk tapt på grunn av nedleggelser, var det vanskeligere for dem.

Frederieke Vriends er direktør for MIND Us, en stiftelse forpliktet til velferden til nederlandsk ungdom. «Vi vet at jenter har et større behov for å reflektere seg selv til andre. De finner ut hvem de er i forhold,» forklarer hun. Det var vanskelig under pandemien.

«Gutter forblir lekne litt lenger», sier psykiater Cardona. — De lener seg mer mot praktiske ting. Det var mer sannsynlig at gutter kom seg gjennom sperringer og lekte sammen, mens jenter var alene på soverommet. Psykiateren hørte også flere jenter si at de savnet strukturen på skolen. De begynte å se etter andre aktiviteter, som å gå ned i vekt. Eller de ble liggende i sengen, noe som førte til depresjon.

Høye forventninger veier tungt for jenter

Forskere finner også at prestasjonspress gir flere psykiske problemer. «I 2001 rapporterte 16 % av ungdomsskoleelevene at de opplevde noe press knyttet til skolearbeid. I 2021 steg dette tallet til 45 %,» heter det i rapporten.

«Presset på unge mennesker er virkelig noe sosialt. Det handler ikke bare om å gjøre det bra på skolen, men også om å ha venner, en god sidejobb og hobbyer.

«Jenter internaliserer følelser av stress. De vender seg innover. Og det er ikke nødvendigvis sunt. »

Greetje Timmerman, professor i ungdomsspørsmål

Greetje Timmerman, professor i ungdomsspørsmål, sier jenter lenge har vært belastet med press for å lykkes med utdanning. «I århundrer har jenter blitt forventet å få gode karakterer og være flittige og arbeidsomme.»

Ifølge Timmerman har presset for å prestere på skolen «økt dramatisk» de siste årene. Gutter og jenter takler dette forskjellig. «Jenter internaliserer følelser av stress. De trekker seg tilbake i seg selv. Og det er ikke nødvendigvis sunt.»

Ifølge læreren lærer gutter fra tidlig alder at de noen ganger kan kaste korken. «De har mer rom for sinne og ulydighet. Og det er mer sannsynlig at vi aksepterer det hvis de forlater pliktene sine.» Vi forventer en slags sjenanse og lydighet fra jentene, sier læreren.

I tillegg til fallgruver har sosiale nettverk også gode sider

NU.nl-lesere har reagert masse på nyheter om forskningen og har antydet at sosiale medier også har en negativ innvirkning på jenters liv. Psykiateren Cardona ser faktisk at spesielt unge jenter kan påvirkes negativt, for eksempel ved å fremme usunne metoder for å gå ned i vekt.

Friends legger til: «En influencer føler seg nærmere enn en sanger pleide. Det gir unge mennesker ideen om at høyest mulig nivå er tilgjengelig for alle, mens bare noen få lykkes på sosiale medier.»

Men sosiale nettverk bringer også med seg mye bra, understreker Vriends. «Unge mennesker finner seg selv på nettplattformer. Det er også folk som har blitt mer sosiale takket være dette. Og de lærer mye på nettet. Det er virkelig ikke bare å danse på TikTok.»

Tenker du på selvmord? Du er ikke alene. Ta kontakt med 113 Selvmordsforebygging på www.113.nl eller ring 113 (lokal takst) eller 0800-0113 (gratis).

Natassian Ullmann

Frilans popkulturelsker. Typisk nettguru. Prisvinnende gründer. Hengiven bacon-banebryter. Musikkviter

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *