Mottakerne av Nobels fredspris 2022 er lederen av det hviterussiske senteret for menneskerettigheter Viasna Ales Bialiatski, den russiske organisasjonen for etterforskning av stalinistiske forbrytelser Memorial og det ukrainske senteret for borgerlige friheter, kunngjorde den norske Nobelkomiteen fredag.
– Prisvinnerne representerer det sivile samfunn i sitt land. I mange år har de støttet retten til å kritisere myndighetene og beskyttelsen av borgernes grunnleggende rettigheter, understreket kommisjonens president Berit Reiss-Andersen i sin begrunnelse.
Hun la til at Bialiatski og to organisasjoner fra Russland og Ukraina «gjorde en ekstraordinær innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og maktmisbruk». «Sammen viser de viktigheten av sivilsamfunnet for fred og demokrati» – bemerket hun.
Reiss-Andersen, spurt etter at dommen falt om det var enkelt å kåre årets vinnere, svarte at «det er alltid vanskelig å ta en beslutning i en verden i endring». «Vi har en krig i Europa, tre land, i to av dem er det et regime, og det er en russisk invasjon i Ukraina,» sa hun.
Ales Bialiatski sitter for tiden i fengsel for sine opposisjonelle aktiviteter. «Mitt budskap til hviterussiske myndigheter er at han kan komme seg ut av fengselet og komme til Oslo 10. desember for å motta Nobels fredspris. Jeg er imidlertid redd min forespørsel er urealistisk,» sa Reiss-Andersen.
Samtidig innrømmet hun at den norske Nobelkomiteen lurte på om det ville skade situasjonen hennes å dele ut prisen til Bielecki.
Hun la til at årets Nobels fredspris også er dedikert til andre politiske fanger. «Bialacki er intet unntak» – bemerket hun.
Reiss-Andersen bemerket at årets dom ble forkynt i skyggen av krigen i Ukraina. «Dessverre, hvert år når vi deler ut Nobelprisen, er det en krig et sted. I år i Europa, og vi har sett at den har en global rekkevidde», understreket hun, med henvisning til matkrisen og trusselen om atomvåpen.
På spørsmål fra journalister om tildelingen av årets Nobels fredspris til opposisjonsaktivister fra Russland, Hviterussland og Ukraina på Russlands president Vladimir Putins 70-årsdag var en bevisst beslutning, avviste Reiss-Andersen. «Prisen er ikke adressert til Putin, i anledning hans bursdag eller noen annen anledning. Bortsett fra det faktum at hans makt og myndighetene i Hviterussland kveler menneskerettighetsforkjempere,» sa han.
I år mottok Den Norske Nobelkomité 343 nominasjoner, hvorav 251 – for enkeltpersoner og 92 – for organisasjoner. Det var det nest høyeste antallet søkere i historien etter 2016, da det var 372. (PAP)
profit/adj/
General bacon-lærer. Arrangør. Tenker. Faller mye ned. Ekstrem ølnerd
