Internasjonale selskaper som tyske Wintershall Dea, franske TotalEnergies, amerikanske ConocoPhillips, Dutch Shell, samt et polsk selskap – tidligere PGNiG, og nå, etter fusjonen – Orlen, investerer i norsk gass, eller rettere sagt i utvinningen av den. Den største aktøren i denne investeringen er imidlertid det norske selskapet Equinor, hvis majoritetsaksjonær er Norge, som får rundt 36 %. samlet norsk gassproduksjon, som i 2022 utgjorde 123,8 milliarder kubikkmeter. På auksjoner kjøper utenlandske selskaper konsesjoner fra Equinor for å utvinne gass fra bestemte forekomster. Equinor eksporterer også gass produsert av Petoro, et 100 % norsk selskap som eier aksjer i felt til havs, men som ikke driver noen eiendeler selv, dvs. ikke produserer gass. Stavanger-baserte Petoro har tre dusin av Europas største gass- og oljefelt, som ligger – som alle andre norske felt – på den hydrokarbonrike norske kontinentalsokkelen.

Vikingene redder det europeiske gassmarkedet

Resultatet av økningen i gassetterspørselen i det europeiske markedet har vært en 8 % økning i gassproduksjonen i 2022. Denne økningen har delvis gått på bekostning av noe redusert oljeproduksjon. Dette har gjort Norge til kilden til rundt en tredjedel av gassen som forbrukes i Europa. Dette reddet det europeiske gassmarkedet. I fjor leverte Norge 116,9 milliarder kubikkmeter via rørledninger. naturgass til EU og Storbritannia. Drøyt 5 milliarder kubikkmeter. LNG-skip som LNG.

Takket være økt gasseksport til det europeiske markedet oppnådde Norge rekordinntekter i år. Petoro tjente rundt 50 milliarder dollar i 2022, nesten tre ganger mer enn i 2021. Equinor slo rekord – 75 milliarder dollar. Ifølge Oslo-regjeringens anslag ga gass- og oljeinntektene Norge totalt 125 milliarder dollar. i 2022. Det er rundt 100 milliarder dollar. mer enn i 2021.

Avsetninger under havbunnen

Gruvedrift – i norske farvann, hjem til hundrevis av enorme offshoreplattformer og hundrevis av sjakter under havbunnen – har spilt en viktig rolle i Europas energisikkerhet siden invasjonen startet russisk fra Ukraina. Norge er i dag Europas viktigste gassleverandør. Den leverer også større mengder olje til naboene, som erstatter russisk olje som er underlagt embargo.

Norsk gass transporteres til EU-land via et rørledningsnettverk på mer enn 8.800 kilometer (5.470 miles) bestående av 22 individuelle rørledninger operert av operatøren Gassco. I tillegg eksporteres gassen som utvinnes fra feltene Alvheim og Martin Linge til Storbritannia via gassrørledninger administrert av andre operatører.

Rørledningene er koblet til syv mottaksterminaler: Storbritannia og Tyskland har to hver, og Belgia, Danmark og Frankrike har hver én. Easington-terminalen på østkysten av England mottar gass via Langeled-rørledningen, mens St Fergus-terminalen i Skottland er koblet til rørledningene Flags og Vesterled. De tyske terminalene Dornum og Emden, som ligger langs Nordsjøkysten nær den nederlandske grensen, kobles til henholdsvis Europipe I og II og Norpipe. I Belgia er havneterminalen Zeebrugge koblet til Zeepipe-gassrørledningen, mens gass mottas via Franpipe-gassrørledningen ved Dunkirk-terminalen i Frankrike. Fra 2022 mottar Nybro-terminalen på vestkysten av Danmark norsk gass via rørledningen Baltic Pipe, som krysser Danmark og deretter når Polen langs Østersjøbunnen.

Oljerigger – godt betalt fast jobb

Det skal bemerkes at Norge, så rikt på gass, bruker svært lite gass i sin økonomi. Tradisjonelt bruker den elektriske industrien i dette landet vannenergi – den har utmerkede forhold for dette. I det siste har det også begynt å bygge ut vindkraft.

Det er radikale miljøvernere i Norge som lenge har motsatt seg utnyttelsen av landets fossile brenselforekomster. Inntil nylig begynte presset deres å bygge seg opp. Men i flere måneder har en slik økning i betydningen av norsk gasseksport fått alle her i landet til å erkjenne at videreutvikling av utvinning av råstoff er ekstremt viktig for økonomiske og statlige interesser.

Krigen «endret våre meninger og våre politiske stemninger», sa Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, et forskningsorgan.

– Vi har bestemt at vi på en måte redder Europa – sa han. Store deler av det norske samfunnet – inkludert mange unge – ønsker ikke å begrense olje- og gassektoren i landet. De frykter at fornybar teknologi ikke vil skape mange godt betalte jobber. I dag jobber om lag 7 % av den norske arbeidsstyrken i olje- og gassindustrien. Hilde-Marit Rysst, fagforeningspresident som representerer 12.000 ansatte i energisektoren, uttrykker sin direkte bekymring for effekten av energiomstillingen på arbeidsmarkedssituasjonen. Å jobbe på gruverigger og i infrastruktur er godt betalt og utfordrende. Slik sysselsetting finnes ikke i noen industri for fornybar energi. – I olje- og gassbransjen bruker du tankene dine, utdannelsen din og fortsetter å vokse. Man tjener mye penger, sier forbundspresidenten. Dette ser ikke ut til å være tilfelle med vindturbiner. – Det er nærmere 50.000 i Stavanger-regionen. olje- og gassjobber. Rundt tusen mennesker er også sysselsatt i den høyt utviklede vindenergisektoren. Med en gjennomsnittslønn som er halvparten av drivstoffsektoren, legger han til.

Teksten kommer fra det 16. nummer (1786) av «Tygodnik Solidarność».