Norges sentralbank kunngjorde en heving av styringsrentene torsdag, og forlenger en syklus med små økninger, etter at banken antydet at lånekostnadene kan stige litt igjen neste år.

Sentralbanker rundt om i verden øker renten for å dempe stigende inflasjon forårsaket av flaskehalser i globale forsyningskjeder og krigen i Ukraina.

Dette er den femte renteøkningen på rad for den norske banken, men den andre økningen på 0,25 %.

Ved starten av renteøkningssyklusen ble rentene hevet i trinn på 0,5 prosentpoeng.

Den amerikanske sentralbanken (FRS) bremset onsdag opp tempoet i pengepolitikken, og hevet styringsrenten med et halvt prosentpoeng, som forventet.

Den europeiske sentralbanken (ECB) og Bank of England forventes å følge den amerikanske sentralbankens ledelse torsdag.

Etter den nylige økningen fra den norske sentralbanken har basisrentene nådd 2,75 %. – det høyeste nivået siden tidlig i 2009.

«Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet[…]mener at høyere renter fortsatt er nødvendig for å undertrykke inflasjonen», sa banken i en uttalelse.

– Norges økonomiske prognose er mer usikker enn vanlig, men hvis økonomien utvikler seg som forventet, vil renten neste år komme opp i rundt 3 prosent, sier banksjef Ida Wolden Bache.

I november nådde den årlige inflasjonen i Norge 6,5 %.

Kjerneinflasjonen, eksklusive energipriser – indikatoren Norges Bank bruker – var på 5,7 %. og nesten tredoblet bankens målnivå på 2 %.

Ettersom Norges bank forsøker å dempe løpende inflasjon, har den en moderat tilnærming for å unngå en drastisk innvirkning på økonomien, som forventes å avta neste år.

«Hvis presset på økonomien vedvarer og det er tegn på at inflasjonen vil forbli høy lenger enn forventet, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn forventet,» sa banken.

«Og hvis inflasjonen beveger seg raskere eller arbeidsledigheten øker mer enn forventet, kan renten bli lavere enn forventet,» la han til.