Norge henter en betydelig del av inntektene fra salg av olje og gass, en virksomhet man vet er over. Dette er grunnen til at landet i 1996 bestemte seg for å sette av deler av disse inntektene i et fond. Dette kan så brukes til å finansiere omstillingen av økonomien. Det er også en mulighet til å overlate noe til fremtidige generasjoner.

Det norske statsformuesfondet forvaltes av Norges Bank, Norges sentralbank, og var verdt 1,150 milliarder euro ved utgangen av fjoråret. Det var pengene som ble spart og inntektene fra investeringene som ble gjort fra dem.

Fondet investerer for tiden sine aktiva over hele verden i over 9 000 aksjer (69,8 % av aktiva) og obligasjoner (27,5 %). Den investerer også en del i eiendom (2,7 %) og i infrastruktur for fornybar energi (0,1 %).

På slutten av fjoråret omfattet fondets portefølje også nærmere 50 aksjer notert på Brussel-børsen. Den største «belgiske» deltakelsen var i AB InBev. Det representerte omtrent 820 millioner euro. Relativt sett hadde den hovedpostene i Umicore (5,32 % av selskapets kapital) og Bekaert (3,14 %).

Denne tilnærmingen betydde at fondet ikke var immun mot den alvorlige nedgangen i globale finansmarkeder i 2022. Det tapte 15,3 % på aksjene og 12,1 % på obligasjonene. Det er imidlertid svært sjelden at investorer taper stort i begge kategorier samtidig. Bidrag fra eiendom (+0,1%) og fornybar energiinfrastruktur (+5,1%) var imidlertid positive.

Totalt gikk det statlige fondet med et tap på rundt 152 milliarder euro. Omtrent 14 % av strømmen gikk tapt. Til tross for det store tapet, klarte forvalteren fortsatt sin referanseindeks basert på en rekke aksjeindekser, som det norske Finansdepartementet sammenligner sine resultater med, med rundt 0,88 %.

I mellomtiden, på grunn av forbedringen i aksjemarkedene siden nyttår, har verdien av fondet igjen steget til rundt 1,335 milliarder euro.