Norge og Russland har blitt enige om fiskekvoter for 2023, sa Oslo, da landene nådde en sjelden avtale midt i krigen i Ukraina.

Siden den første avtalen om den kalde krigen i 1976 har NATO-medlemmene Norge og Russland blitt enige om fiskekvoter i Barentshavet, hjemsted for verdifulle torskebestander, og utenfor kysten av begge land.

– Det er bra at vi har oppnådd en fiskeriavtale med Russland til tross for den ekstraordinære situasjonen, sa Norges fiskeriminister Bjørnar Skjaeran tirsdag kveld.

For å unngå å sette denne avtalen i fare, siden den ble ansett som et eksempel på samarbeid, har det skandinaviske landet avviket litt fra de europeiske sanksjonene som ble pålagt Moskva etter invasjonen av Ukraina.

Russiske fartøy er utestengt fra å legge til kai i europeiske havner, men Norge har gitt dispensasjon til fisketrålere som kan losse fangstene sine i det skandinaviske landet.

Men i begynnelsen av oktober begrenset Oslo tillatelsen til tre havner og krevde at russiske skip skulle inspiseres systematisk.

På grunn av den nåværende eksepsjonelle situasjonen har forhandlinger mellom de to partene kun blitt ført gjennom nettkanaler.

Norges statsminister Jon Gahrs Store kalte avtalen på Twitter «viktig og vanskelig under krigen i Ukraina».

«Avtalen tydeliggjør kvoter og garanterer en langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressursene i det fjerne nord. Vi tar vare på verdens største bestander av torsk og andre arter i Barentshavet», sa han.

Denne kunngjøringen kommer samme dag som den norske etterretningstjenesten PST kunngjorde at de hadde arrestert en angivelig russisk spion som utgir seg for å være en brasiliansk vitenskapsmann.