Mens EU-landene må utarbeide risikoberedskapsplaner, har de nordiske landene alle unnlatt å planlegge for et fall i importen fra Norge, noe som ble annonsert nylig, noe som understreker EUs manglende forventning. i møte med energikrisen.

Den norske regjeringens nylige planer om å beskytte landets forbrukere ved å begrense elektrisitetseksporten har blitt kritisert av nordiske myndigheter og nettoperatører.

Norge, en viktig energipartner i EU

Norsk vannkraft er avgjørende for regionens strømmarked. Men til tross for eksisterende lovgivning som tar sikte på å forberede EU-land på energikriser, er Norge ingen steder å finne i dokumentene til de berørte landene eller i uttalelsene til EUs styre.

Norge, som er en sentral eksportør av elektrisitet til EU, vurderer redusere kapasiteten til elektriske sammenkoblinger etter at en tørr sommer rammet den vannkraftbaserte kraftproduksjonen.

Oslo-kunngjøringen vakte bekymring blant overføringssystemoperatører (TSOer), ansvarlige for energioverføring i Sverige, Danmark og Finland.

«Selv om vi [comprenions] behovet for å sikre forsyningssikkerheten, er vi samtidig dypt bekymret for at den foreslåtte kapasitetsreduksjonen ser ut til å ignorere fordelene ved å holde grensene åpne og ser ikke ut til å erkjenne at det er takket være et velfungerende marked at sikkerheten til strømforsyning sikres på den mest effektive måten»skrev TSO-ene i en nylig felles uttalelse.

Hvis Norge skulle begrense eksporten av elektrisitet, ville det skade energisikkerheten i de nordiske landene og skade tilliten til markedet, sier Teppo Säkkinen, rådgiver for industri- og klimapolitikk i det finske handelskammeret, til EURACTIV.

«Europa står overfor en tøff vinter, og land bør samarbeide for å overvinne den, ikke innføre proteksjonistiske intervensjoner i markedet«, la han til. Finlands TSO har også advart om at forbrukere i landet bør være forberedt på strømbrudd forårsaket av mangel.

De Finlands nasjonale elektrisitetsproduksjon er 12.300 megawatt (MW) i beste fall, med en ekstra energireserve beregnet til 600 MW. Det gjenstår imidlertid minst 2 100 MW med udekket etterspørsel, med forbruk som potensielt når rundt 15 100 MW på topp.

Samtidig sa den svenske TSO til EURACTIV at selv om risikoen for strømbrudd «vær veldig svak»han «vil potensielt være høyere neste vinter på grunn av dagens situasjon i energimarkedene».

Mangel på forventning

I henhold til en lov fra 2019 bør EU-land forutse slike forstyrrelser som en del av risikoberedskapsplaner. Disse bør inneholde beskrivelser av sårbarheter og hva du skal gjøre hvis noe går galt.

Selv om de nevnte sårbarhetene inkluderer virkningen av stormer og kaldt vær og politisk risiko knyttet til Russland, klarer ikke Danmark, Finland og Sverige å planlegge for lavere import fra Norge.

Danmark legger i sin plan vekt på alliansen mellom de nordiske landene. Han siterer et forum etablert av TSOene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige i 2004, som har som mål å «å prioritere og sikre et målrettet nordisk samarbeid innen beredskap i elektrisitetssektoren».

EU-kommisjonens tilbakemelding på Finland og Sveriges planer nevner heller ikke Norge, selv om EUs styre har oppfordret Finland og Sverige til å revidere planene sine på grunn av krigen i Ukraina.

Det utarbeides fortsatt provisjonsrapporter for Danmark.

Kommisjonen svarte ikke på EURACTIVs spørsmål om denne saken.

Selv om Norge ikke er medlem av Den europeiske union, deltar de i og implementerer EUs indre markedsregler gjennom avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).

Det gjenstår derfor å se om Norge lovlig kunne ta dette skrittet under avtalen om EØS.

«Norge er medlem av EØS og anvender europeisk energilovgivning. Selv om EU-lovgivningen tillater måter å finne måter å beskytte den flerårige kapasiteten til reservoarer, for eksempel ved å pålegge et visst minimumsfyllingsnivå, kan ikke en slik beslutning innebære stenging av grenser for å begrense strømutveksling på det indre elektrisitetsmarkedet.»fortalte en talsmann for EU-kommisjonen til EURACTIV.

Samtidig har Norges vassdrags- og energidirektorat ville ha konkludert mandag at en begrensning av elektrisitetseksporten kunne finne sted for å beskytte landets energisikkerhet, men ikke for å redusere høye energipriser.

De finske, svenske og danske TSOene advarer imidlertid om at et slikt tiltak vil skape en farlig presedens.

«Dersom eksportrestriksjoner skulle tillates under gjeldende europeiske elektrisitetsbestemmelser, frykter vi at et slikt tiltak kan oppmuntre andre land til å vurdere lignende restriksjoner, noe som vil ha en skadelig effekt. mye viktigere i de nordiske og europeiske elektrisitetsmarkedene»påpeke TSO-ene til Danmark, Sverige og Finland.

Dersom Norge skulle gå videre, vil myndigheten som er ansvarlig for anvendelsen av EØS-avtalen (ESA) kunne åpne en etterforskning av et mulig brudd og ta saken til en domstol etablert for landene i Den europeiske frihandelssammenslutning (EFTA) – Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.

Organet sier at det ikke kan ta stilling på dette tidspunktet da Oslo ennå ikke har detaljert planene sine. Imidlertid fortalte han EURACTIV i e-postmeldinger at han «følger nøye med på utviklingen i Norge for å sikre forenlighet av eventuelle tiltak som er tatt med EØS-avtalen».

Den norske regjeringen svarte ikke på EURACTIVs forespørsel om kommentar.