Snø og is har preget vei-, tog-, buss- og trikketrafikken i Norge denne uken. Det er også ventet is og sludd i nærmeste fremtid. Så hva er årsaken til denne gangen og hvorfor har den så stor innvirkning på trafikken?
Sør- og Østlandet har hatt store snøfall siden onsdag, og det er ventet lignende værforhold denne helgen. Onsdag og torsdag forstyrret vintervær trafikkforholdene i Oslo, med uunngåelige forsinkelser og andre forstyrrelser i et transportnett som inkluderer busser, trikker, tog og T-bane. I tillegg ba trafikkbetjentene sjåførene om å vurdere om turene deres virkelig var nødvendige under slike forhold.
Men hvorfor har et land der snø absolutt er en hyppig gjest slitt så mye denne uken?
For det første, selv om vintervær vanligvis ikke skaper problemer i landet, var ikke været på Sør- og Østlandet denne uken akkurat typisk for disse regionene.
Meteorologisk institutt ga oransje varsel for snø denne uken. Det var varslet ca 25 cm snøfall daglig i og rundt Oslo, med 60-70 cm ventet i slutten av uken.
Ravfargede advarsler sendes ut når det er fare for alvorlige værproblemer, og beboerne oppfordres til å «være forberedt». Derfor betyr et oransje varsel at snømengden i Norge var mindre enn normalt.
Kraftig og kontinuerlig snøfall kan gjøre det vanskelig å rydde veier og stier, selv med snørydding hele døgnet.
I tillegg vil det være jernbanetrafikkproblemer i Norge så lenge snøfallet er så stort. Dette skjer fordi snø legger seg på sporene raskere enn varmen fra sporveksler og signaler kan smelte den.
Vel, på grunn av overflaten dekket med snø og is, er denne vinteren, spesielt i Sør-Norge, ekstremt glatt.
– Glattheten bestemmes i hovedsak av at lufttemperaturen svinger rundt null, forklarer meteorolog Pernille Borander ved Meteorologisk institutt.
Utsiktene for fremtiden er heller ikke rosenrøde: Forskerne spår at det vil komme flere og flere istider i årene som kommer.
– Vintrene er kortere, våtere og mildere, og juler med snø er sjeldnere. Jo lenger nord du kommer, jo høyere blir temperaturen, sier klimatolog Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt.
Siden 1960 har den gjennomsnittlige vintertemperaturen i Norge økt med rundt to grader.
H. Tajet sier kanskje de tøffeste kjøreforholdene er på dager når temperaturen synker fra pluss til minus eller omvendt.
Forskere kaller i disse dager «null graders oscillasjoner».
Det ble utført en studie som analyserte endringen i antall dager med null graders svingninger over tid.
Antall dager med null graders svingninger har økt siden 1960: rundt ti ekstra dager er lagt til den eksisterende. La oss si i Oslo fylke var det rundt 100 slike dager i året, nå har ytterligere 10-20 bidratt.
Forskere fra Meteorologisk institutt registrerte rekordmange dager med null graders svingninger i Oslo fylke i januar og februar i fjor. Vitenskapelig hydrolog Irene Brox Nilsen har sammen med kolleger fra Norsk senter for klimatjenester gjennomført en studie om nullgraderssvingninger.
Forskerne valgte perioden 1971-2000 som utgangspunkt og sammenlignet disse dataene med andre perioder.
Dataene viser at det kan forventes betydelige endringer i fremtiden.
Forskerne beregnet forventet antall dager med null graders svingninger frem til år 2100, sammenlignet med perioden 1971-2000.
Resultatene er basert på at utslipp knyttet til klimaendringer fortsatt vil være høye i årene som kommer.
Forskerne gjorde også flere viktige funn.
For det første vil områder med et stort antall nullgradsdager utvides til å omfatte områder med få kalde dager som strekker seg nordover. Det er riktignok ventet å bli varmere i regionene langs sørkysten av Norge, så svingningene her blir tilsvarende lavere.
For det andre kan temperaturendringer påvirke og komplisere bøndenes aktiviteter.
Forverringen av trafikkforholdene på grunn av glatte veier i vinter registreres også av forsikringsselskapene: flere hendelser er registrert, og det har vært større behov for bistand sammenlignet med tidligere år.
Drevet av thelocal.no og nrk.no.
Likte du det? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
Prisbelønnet reiseelsker. Bacon-nerd. Total forfatter. Utøver på sosiale medier. TV-nerd. Matbanebryter. Ivrig leser
