Norges støtte og bistand til Litauen har vært svært betydelig siden selvstendigheten ble gjenopprettet. Det første diplomatiske oppdraget var til Norge.

«Jeg kom i kontakt med Dagbladet, som var den nest største og mest populære avisen i Norge på den tiden. Jeg skrev alltid artikler på litauisk engelsk for dem, utenlandssjefredaktøren oversatte dem selv og ordnet dem på norsk. Han informerte hele tiden nordmenn om hva som skjedde i Litauen gjennom mine historier», minnes politisk kommentator Ramūnas Bogdanas.

Ifølge den politiske kommentatoren, etter gjenopprettingen av uavhengigheten, oppsto spørsmålet om hvordan man skulle fornye diplomatiske forbindelser med utlandet.

«Og på en eller annen måte husket jeg Norge, som jeg hadde en forbindelse med. Emanuel Zinger sier det ville vært interessant her, fordi det er et NATO-land og ganske uavhengig, selv om det har en grense til Sovjetunionen, men det er ikke uavhengig av det. Han snakket om det med professor Vytautas Landsbergis og det ble dannet en delegasjon: Laima Andrikienė, E. Zingeris og meg selv», sier R. Bogdanas og legger til at det etter 50 år var den første litauiske politiske delegasjonen som dro til Vesten.

Den litauiske delegasjonens reise ble organisert av sjefredaktøren for utenriksnyheter i den allerede nevnte norske avisen, da han kjente både politikere og medierepresentanter i Norge.

«Selvfølgelig spilte de store partiene sitt spill og ønsket ikke å forverre forholdet til andre land på grunn av Litauen. Og det mindre partiet på den sosialistiske venstresiden sendte en invitasjon og ønsket oss velkommen på flyplassen. Vi ble også ønsket velkommen av pressen. Dagen etter, da aviser og nyheter om ankomsten av tre litauere som kom og banket på Norges dør strømmet inn, endret holdningen fra alle partier til oss umiddelbart og hovedpartiene begynte å invitere oss», minnes den politiske kommentatoren sitt første besøk. til Norge.

Under det første besøket møtte delegasjonen den nåværende honorære konsulen i Litauen i Norge, Leon Bodus, som foreslo å etablere et informasjonskontor som skulle utføre funksjoner som ligner på diplomatiske oppdrag.

«L. Bod var en veldig rik mann og han grunnla et informasjonsbyrå. Han ansatte en norsk sekretær og så kom jeg på jobb. Vi var tre. L. Bodas drev med representasjon, snakket med radio og fjernsyn, møtte med Litauiske delegasjoner og offentlige personer. Dette kontoret var spesielt viktig fordi Litauen var fullstendig isolert fra resten av verden og kommunikasjon med fremmede land ikke kunne finne sted, eller hvis det hadde i stedet gikk det gjennom Moskva. Det fantes ikke Internett, ingen datamaskin , fant telefonsamtaler også sted via Moskva,» forklarer Daina Bogdanienė, tidligere direktør for det litauiske informasjonsbyrået, om viktigheten av Oslo informasjonskontor.

Vi må være takknemlige overfor den baltiske støttegruppen i Stortinget for at en parabolantenne nådde Litauen på denne spesielt spente tiden – den eneste forbindelsen til den frie verden.

Lær mer om Norges bistand til gjenopplivingen av den litauiske staten – historisk dokumentarprogram «Lietuvos kolumbai» i filen.