Noodweer tijdens de huwelijksreis
Annika van Oorsouw (44) en haar partner Wim Gelderblom (40) stapten in juni in het huwelijksbootje. Samen met hun twee kinderen Ies (10) en Roos (7) gingen ze naar Noorwegen. Voor een stedentrip en om terug naar huis te keren vertrokken ze woensdag vanaf hun vakantieplaats richting Lillestrøm bij Oslo.
«Met redelijk wat vertrouwen stapten we de auto in, maar al snel merkten wij dat de weg geregeld vol water stond en kwamen we aardverschuivingen tegen», vertelt Annika. Tijdens de route bleek een hoofdweg dicht. Het weer maakte het spannend om te rijden.
«We probeerden verschillende B-wegen, maar ook die sloten voor onze neus. Wim vertrouwde ook het wegdek niet meer. Je rijdt door plassen, los grind en modder heen. Als je ergens langs werd geleid, was een stuk van de weg verdwenen. Door het water leek het alsof je in een rivier reed.»
«Jeg ba barna våre sove i bilen»
Underveis prøvde familien å finne bolig, men det var ikke lett. «Det var skummelt å tenke på at du skulle bli sittende fast og ikke kunne finne et sted å sove,» sier Annika.
«Du vet at andre også leter etter et sted å sove. Vi hadde allerede fortalt barna at vi kanskje måtte sove i bilen.»
Etter hvert var en eier av et helt bed and breakfast vert for familien. Hun fant et nytt sted å sove på et feriested, hvor familien sov sammen på dobbeltrom i to netter. Så gjorde de et nytt forsøk på å komme seg til Oslo.
«En nordmann sa at en vei i fjellet av og til var åpen, men ifølge en offisiell nettside var det ikke tilfelle. Da vi kjørte 150 kilometer rundt, nådde vi endelig Oslo fredag ettermiddag.»
Overlevelse i ekstreme værforhold
Den første turen sammen med Carl Puts (29 år) og Joseph Grégoire (31 år) hadde vært planlagt i ett år. Søndag 6. august begynte vennene en pilegrimsvandring fra Lillehammer til Oppdal. «Overlevelse i villmarken har alltid vært en drøm for oss,» sier Joseph. «Forberedelsene våre var minimale; vi hadde bare øvd to ganger, og overnattet i telt og ingenting annet.»
Ved starten av reisen ble de to mennene imponert over stillheten som omringet dem. «Landskapet var fantastisk. Vi møtte ingen, noe som ga oss en følelse av ultimat frihet. Men så oppdaget vi at rutene faktisk var stengt på grunn av rød kode.»
“72 timer med ustanselig regn”
Carl og Joseph fant lett plass til telt den første dagen, men etter det ble det leting.
«Veiene i dalen ble oversvømmet og det regnet uten stans i 72 timer. Vi lurte ofte på hva vi holdt på med. Alle eiendelene våre var gjennomvåte og stiene vi gikk på var blitt til små elver. Du har nesten sklidd hele dagen. Å avlaste seg med en rull toalettpapir i øsende regn er også en utfordring.»
Etter tre dager med regn, bestemte vennene seg for å tilbringe natten tørr i et hus på en campingplass. Til tross for den oversvømmede ruten, nølte ikke Joseph og Carl med å avbryte turen. «Det er en reise som krever det meste av oss, men som også viser oss hva vi er i stand til.»
En lokal innbygger ga dem råd om hvor de skulle gå en tur. De reiser i gjennomsnitt 20 kilometer hver dag, gjennom skogene. «Nå, halvveis i reisen vår, er vi fortsatt ved godt mot og fast bestemt på å nå slutten. »
Med 24 fremmede i et evakueringssenter
Jenny van Dam (20) er i Norge med en gruppetur på 24 ungdommer, hvorav mange ikke kjenner hverandre. Mens de var i Lom tirsdag, ble gruppeaktiviteten deres avlyst på grunn av været. Så de bestemte seg for å utforske stedet.
«Det var en times kjøretur fra huset vårt,» sier Jenny. «Men da vi ville tilbake, kunne vi ikke forlate byen fordi veiene var oversvømmet. Vi kunne ikke komme oss til eiendelene våre.»
En overnatting måtte raskt organiseres for gruppen. De lå i ly i små hus på fjellet, men det gikk jordskred også der. Etter hvert ble gruppen evakuert og innkvartert i et evakueringssenter. De ble der to netter.
«Jeg syntes det var veldig spennende. Først sier vi til oss selv: så morsomt det er at vi ikke kan forlate en slik by. Men når vi faktisk kommer til et slikt evakueringssenter, skjønner vi at vi ikke vet hva som kommer .»
«Noen hadde på seg de samme klærne i flere dager»
Gruppen fikk gå ut og kunne fortsatt gå til den lokale pizzeriaen, bakeriet og supermarkedet. «Vi måtte kjøpe alt nytt,» sier Jenny. «Egentlig vil du bare ha en fin ferie i Norge. Og du får også bekymrede meldinger hjemmefra. Jeg ville bare være et trygt sted på den tiden.»
Fredag klarte en del av gruppen å gjenopprette sine personlige eiendeler. «Jeg visste ikke om de ville komme seg hjem, men det gikk bra. Det var veldig deilig å ha disse tingene igjen. Noen hadde på seg de samme klærne i flere dager, så du ikke føler kostnadene.»
Gjengen reiser til Bergen lørdag. «Det krever fortsatt noen justeringer. Hva vil være åpent og hva ikke? Men vi får se.»
Krijg meldingen bij nieuwe berichten
Frilans popkulturelsker. Typisk nettguru. Prisvinnende gründer. Hengiven bacon-banebryter. Musikkviter
