Begge øglene lever av en rekke virvelløse dyr, hovedsakelig insekter, edderkopper, små snegler og meitemark.

Cherans forklarer at øgler er kaldblodige dyr – kroppstemperaturen deres avhenger av temperaturen i omgivelsene. Om vinteren kan de ikke være aktive på grunn av kulde og mangel på mat, og tilbringer tiden fra oktober til april i dvalemodus. I Latvia overvintrer øgler under røttene til trærne, i passasjene i det øvre laget av jorda, i kjellerne til bygninger og andre lignende steder. I den varme årstiden kan de ses sole seg på steiner eller andre varme overflater.

Engøglen er en av de mest tilpasningsdyktige øgleartene i verden. Finnes i nesten hele Europa, bortsett fra sør, og nordlige Asia til Stillehavet. Ofte funnet over hele Latvias territorium. Engøglen er mindre og tynnere, dens lengde, inkludert halen, kan nå 12 centimeter (cm), i sjeldne tilfeller – opptil 17 cm. Et voksent eksemplar er brunt med svarte flekker på ryggen, fargen på magen varierer avhengig av kjønn – blekgul hos hunner og oransje hos hanner (det kan være spesielt lyst i hekkesesongen). I motsetning til sila-øglen har de fleste engøgler mørke bånd på sidene. Babyer er veldig mørke, nesten svarte, med bronsehøydepunkter.

Silas øgler lever i det meste av Europa og i det vestlige Asia. Ujevnt fordelt over hele Latvia, oftere i områder med høy andel sandjord og varmt klima, finnes relativt store bestander i den sørøstlige delen av Latvia og i Pierīga. Arten er oppført i den latviske røde boken, så vel som i den europeiske listen over truede amfibier og krypdyr. Silas-øglen er mye større og kraftigere, og når opptil 25 cm i lengde. Voksne hunner er gråaktige eller brunlige med flekker og magen kan være blek eller grønn. Voksne hanner er gråaktige eller brunlige, ryggen deres, som hunner, er dekket med flekker. I hekkesesongen kan ryggen til hannene bli tydelig grønn. Baby Sila øgler er brune eller gråbrune.

Utenfor hekkesesongen kan de to øglene se like ut, men skiller seg ut i flekkmønsteret på ryggen, samt skjellenes plassering foran øreåpningen. Engøglen har én større skala og ensilasjeøglen har flere mindre.

Ved å velge årets dyr gir Naturmuseet ikke bare informasjon om biologisk mangfold i Latvia, men understreker også viktigheten av å bygge opp museets samling. En av funksjonene til museet er opprettelsen av zoologiske samlinger, som gir langsiktig informasjon om latviske og verdens dyrearter. Samleobjekter er verdifullt museologisk og vitenskapelig materiale for forskning, og de brukes også i miljøundervisningen av publikum, og viser dem på utstillinger, utstillinger og arrangementer.

Fra i dag vil to nye modeller av øgler, eller avstøpninger, stilles ut på museet i utstillingsvinduet som i år er dedikert til dyret. Den tynne huden til øgler er ikke egnet for produksjon av taksidermiskulpturer eller utstoppede dyr, så for offentlige utdanningsformål lages hovedsakelig mullages.

Naturmuseet inviterer deg til å registrere observasjoner av øgler på nettsiden «www.dabasdati.lv» og inkludere årets dyr i undervisningsarrangementer og andre arrangementer.

«Årets dyr» er en av Naturmuseets eldste miljøopplæringsaktiviteter. Årets første dyr ble kåret i 2000.

I første omgang ble Årets dyr annonsert med det formål å informere publikum om beskyttede dyrearter i Latvia på en populærvitenskapelig måte. Over tid, ettersom aktiviteten vokste i popularitet, tok også naturvern- og interesseforeninger initiativet og promoterte andre årets symboler.