Rekorden vil ikke nås

«Generalsekretær J. Stoltenbergs periode ble forlenget tre ganger, og han jobbet i nesten ni år totalt», – disse ordene fra presserepresentanten for alliansens leder Oana Lungescu fjernet tvil om at 63-års- gammel nordmann ville nok en gang ofre sine personlige planer for en internasjonal karriere.

Stoltenbergs periode ble sist forlenget i mars i fjor, kort tid etter den russiske invasjonen av Ukraina. Denne gangen sa han ja til å forbli i NATOs toppjobb til 2023, i stedet for å returnere til hjemlandet og lede Norges sentralbank. 30. september

En kandidat fra Øst-Europa ville forplikte NATO til et sentralt tema: kollektivt forsvar og avskrekking av et aggressivt Russland.

Stoltenberg, som har ledet alliansen i mer enn åtte år, er NATOs nest lengstsittende generalsekretær. Nederlenderen Joseph Luns tjente lengst, og hadde stillingen fra 1971 til 1984.

I nasjonal politikk

Før han ble NATOs trettende generalsekretær, var Stolterberg, som er utdannet siviløkonom, aktiv i norsk politikk.

I løpet av sin karriere hadde han også mandatet som parlamentariker, stillingen som statssekretær i Miljøverndepartementet, han ledet industri- og energidepartementene, finansdepartementet og var statsminister to ganger. I tillegg ledet politikeren tilhørende sosialdemokratiets høyre fløy Arbeiderpartiet.

Selv da han jobbet i den norske regjeringen, var Stoltenberg kjent som en tilhenger av landets mer aktive deltakelse i global politikk og sterke transatlantiske bånd. Han bønnfalt for Norges inntreden i EU. Under hans ledelse økte Norges forsvarsutgifter jevnt og trutt, og i dag er landet blant NATO-medlemmene med de høyeste forsvarsutgiftene per innbygger. Stoltenberg bidro også til moderniseringen av det norske forsvaret.

Selv om Norge er en av grunnleggerne av Vestforsvarsalliansen, er Stoltenberg den første nordmannen som har stillingen som generalsekretær.

En omveltningsperiode

Det er symbolsk at Stoltenberg begynte å lede den vestlige alliansen det året Russlands krig mot Ukraina brøt ut – i 2014 1. oktober og vil trekke seg når konflikten forventes å nå sitt klimaks.

Tilbake i juni 2015 sa Stoltenberg at han ikke trodde Russland utgjorde en direkte trussel mot noe NATO-land og at alliansen ikke nektet å samarbeide med Russland, men påfølgende hendelser har tvunget alliansen selv og dens leder til å endre holdning.

Allerede i september 2017 advarte han om at Russland brukte militære øvelser i stor skala, inkludert Zapad-øvelsene i 2017 i Russlands Kaliningrad-region og Hviterussland, «som et dekke eller påskudd for aggressive militære aksjoner mot sine naboer».

Stoltenberg måtte lede den vestlige alliansen gjennom flere internasjonale kriser. I løpet av hans periode forlot de siste NATO-troppene og amerikanske styrker Afghanistan.

I spissen for tusen ansatte ved hovedkvarteret til alliansen i Brussel er nordmannen, som de sier på sidelinjen, «mer sekretær enn general». På den annen side, og på grunn av sin karakter og sine diplomatiske ferdigheter, har Stoltenberg etablert seg som en dyktig formidler mellom de til tider svært forskjellige interessene til de nåværende 30 NATO-landene.

Han er spesielt kreditert for å ha oppløst en krangel om forsvarsutgifter fra europeiske allierte som har økt under USAs president Donald Trump. Han tålte stoisk utbruddet av Frankrikes president Emmanuel Macron i 2019. Han erklærte NATO for å være en hjernedød allianse.

Slutten på Mr. Stoltenbergs periode vil bli preget av den største utfordringen NATO har stått overfor på flere tiår – Russlands fullskala invasjon av Ukraina og Moskvas mest brutale krig på europeisk territorium siden det 20. århundre. femtitallet.

Vil en kvinne eller en mann forandre seg?

Diplomater fra flere NATO-allierte har spekulert i at Stoltenbergs periode kan forlenges igjen foran neste års toppmøte for å markere alliansens 75-årsjubileum. Det ble antatt at hans periode kunne forlenges en gang til på grunn av Russlands pågående krig mot Ukraina.

På den annen side, ved nok en gang å forlenge Stoltenbergs mandat, vil alliansen gi inntrykk av at den mangler egnede personligheter for stillingen som generalsekretær, at den ikke føler seg i stand til å møte utfordringene fra de siste månedene, så hun ønsker ikke å ta risiko eller kan bare ikke oppnå konsensus om personalspørsmål.

Svaret på spørsmålet om hvem som kan bli NATOs neste generalsekretær er fortsatt ukjent. Tidligere italienske statsminister Mario Dragh, Rumenas president Klaus Iohannis og mangeårige nederlandske statsminister Mark Rutte har blitt nevnt som mulige kandidater på sidelinjen av alliansen.

Men oftere enn ikke ender ikke individene som blir omtalt som potensielle NATO-ledere opp med å bli generalsekretærer.

I høst skrev avisen «New York Times» at kandidatene til å etterfølge Mr. Stoltenberg var Kaja Kallas, leder av den estiske regjeringen, og Zuzana Čaputová, president i Slovakia, hvis periode avsluttes i 2024. April. En NATO-sjef fra Øst-Europa ville vært en nyhet, og en kvinne har aldri stått ved roret i alliansen.

Løsningens symbolikk

Representanten for USA, som landet som gir størst støtte, vil fortsette å være sjefen for alliansen, så den høyeste politiske posisjonen kan gå til europeerne. Eksperter er imidlertid uenige om det vil være en representant for den østlige delen av kontinentet.

Utnevnelsen av en representant fra Øst-Europa ville være et tegn på anerkjennelse av transformasjonen av denne regionen. En politiker som kommer fra et land okkupert av Sovjetunionen eller anses som tvangsmessig innenfor den sovjetiske innflytelsessonen, ville sannsynligvis bedre forstå mentaliteten til den russiske eliten, som utgjør den største trusselen mot den vestlige alliansen, og ville unngå feilene vestlige tjenestemenn gjorde når de kommuniserte med Moskva.

En kandidat fra Øst-Europa ville forplikte NATO til et sentralt tema: kollektivt forsvar og avskrekking av et aggressivt Russland.

Ved å gå med på denne posisjonen, en representant fra Polen, Tsjekkia, Slovakia eller et av de baltiske landene, vil alliansen gi denne regionen ytterligere betydning, og dermed understreke dens verdivektor.

På den annen side, i sammenheng med Russlands krig mot Ukraina, har landene i Øst-Europa allerede vist sitt lederpotensial. I hovedstedene i Vest-Europa forårsaker ikke et slikt skifte i tyngdepunktet mye entusiasme, så det er tvilsomt om Madrid, Paris, Berlin vil gå med på å overføre lederen av alliansen til tsjekkiske eller estiske hender.

Chrystia Freeland, Canadas tidligere utenriksminister, den nåværende finansministeren, beskrives som en kompromitterende figur. En 54 år gammel kvinne hvis besteforeldre er fra Ukraina ville være en perfekt balanse mellom øst og vest.

Uansett vil den nye sekretæren måtte være en politisk tungvekter som ikke bare har autoritet i Europa, men også gode relasjoner til Washington, i stand til å samarbeide med enhver president i USA.

De 30 landene i Alliansen må ta en enstemmig beslutning senest på NATO-toppmøtet i Vilnius i juli. En avgjørelse innledes vanligvis av konfidensielle samtaler mellom stats- og regjeringssjefer og seniordiplomater.