Alliansen med 31 medlemmer søker også kompromisser om Ukrainas medlemskap og forbereder et rammeverk av sikkerhetsforpliktelser å tilby etter slutten av krigen med Russland.

Generalsekretær Jens Stoltenberg sa at NATO ønsker å være vertskap for Sverige i forkant av toppmøtet 11.-12. juli i Litauen. Ved samme arrangement håper de allierte også å gjøre fremskritt med en langsiktig finansierings- og sikkerhetsplan for Ukraina, sa Stoltenberg.

Han sa at de allierte fortsatte å være enige om at Ukraina en dag ville bli medlem av NATO, og at alliansen i mellomtiden skulle gi den sikkerhetsforpliktelser og betydelig ny finansiering.

«I dag har vi hovedsakelig fokusert på hvordan vi kan bringe Ukraina nærmere NATO,» sa han. De fleste NATO-allierte mener at Ukraina ikke vil bli med så lenge krigen fortsetter.

«Ingen vet når krigen tar slutt, men vi må sørge for at når den tar slutt vil vi ha troverdige avtaler som vil sikre Ukrainas fremtidige sikkerhet og bryte syklusen av russisk aggresjon,» sa Stoltenberg.

USAs utenriksminister Antony Blinken sa at de allierte «primært er fokusert på å hjelpe Ukraina med å bygge mellomlang til langsiktig sikkerhetskapasitet, slik at hvis og når nåværende aggresjon avtar, har Ukraina full kapasitet til å avskrekke fremtidig aggresjon».

«NATO kan spille en rolle i å bringe Ukraina opp til NATOs standarder,» sa han uten å gi ytterligere detaljer.

Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis sa den gang at det var på tide at Ukraina gir et klart svar på hvordan og når det kan bli NATO-medlem.

«Ukraina har ventet på et svar fra NATO i 14 år. I løpet av denne tiden har vi alle vært vitne til to russiske invasjoner mot Ukraina. Det er på tide å gjøre det klart for Ukraina hvordan og når det kan slutte seg til «Alliansen – tiden for deling av vage løfter er over», sa sjefen for Litauens diplomati på det uformelle møtet med NATOs utenriksministre i Oslo.

I følge G. Landsberg kan man ikke gi etter for illusjonen om at Russland, som kjemper mot Ukraina, representerer mindre fare for alliansens østflanke, ifølge ham er dette landet i stand til å omgruppere og fornye seg.

«Det faktum at Hviterussland blir en medskyldig av Russland i denne krigen er også en ekstra bekymringsfaktor og et grunnlag for å implementere avtalene som ble oppnådd i Madrid så snart som mulig – for å styrke forsvaret og avskrekkingen i vår region», sa G. Landsbergis .

svensk spørsmål

Stoltenberg sa også at «han vil besøke Ankara i nær fremtid og vil fortsette å bestemme hvordan vi kan sikre Sveriges medlemskap så snart som mulig».

En NATO-diplomat sa at Stoltenberg og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan kunne møtes denne helgen for å markere den tyrkiske lederens innsettelse. Diplomaten snakket på betingelse av anonymitet ettersom de nøyaktige detaljene i samtalene ennå ikke er ferdigstilt.

Finland og Sverige, som svar på den russiske offensiven i Ukraina, forlot tiår med militær alliansefrihet og ba om å bli med i alliansen. I april ble Finland det 31. medlem av NATO.

Beslutningen om tiltredelse av nye land må tas enstemmig. Den tyrkiske regjeringen anklager Sverige for å være for myke overfor terrororganisasjoner og sikkerhetstrusler, inkludert kurdiske militser og enkeltpersoner knyttet til et kuppforsøk i 2016.

Ungarn forsinker også tiltredelsesprosessen av grunner som ikke er offentliggjort.

«Mitt budskap er at Sverige har oppfylt sine forpliktelser og det er på tide å ratifisere Sverige,» sa Stoltenberg til journalister etter to dager med uformelle samtaler mellom alliansens utenriksministre for å forberede toppmøtet i Litauen.

Andre var enige med ham.

– Det er på tide at Sverige blir med, sa Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt til journalister.

– Jeg er overbevist om at Ungarn også vil ratifisere tiltredelsesprotokollen, sa Stoltenberg.

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock sa at det er «veldig viktig at vi endelig kan ønske Sverige velkommen som det 32. medlem». Hun understreket at Berlin «støtter den svenske regjeringen fullt ut».

Den svenske utenriksministeren Tobias Billström sa at «tiden er inne for at Tyrkia og Ungarn begynner å ratifisere Sveriges NATO-medlemskap.» Han sa at «alt som (hindrer) Sverige fra å bli med i NATO vil bli sett på som støtte til (Russlands president Vladimir) Putin.»

I flere måneder har Sverige, Finland og Tyrkia vært i samtaler for å møte Ankaras bekymringer. Mr. Billstrom sa at han håpet at alt ville bli klart ved en ny høring i løpet av de kommende ukene.

Han bemerket at fra og med torsdag hadde Sverige strammet inn sine antiterrorlover. Det er nå ulovlig å finansiere, rekruttere eller offentlig fremme en terrororganisasjon eller å reise til utlandet med den hensikt å slutte seg til slike grupper.

Sveriges NATO-medlemskap var involvert i Tyrkias president- og parlamentsvalgkamp forrige måned. RT Erdogan ble gjenvalgt til president i søndagens andre valgomgang. Han har også søkt å få tak i oppgraderte amerikanske jagerfly, og Washington antydet denne uken at de kunne leveres.

«Jeg snakket med Erdogan og han ønsker fortsatt å få F-16. Jeg fortalte ham at vi vil ha en avtale med Sverige. Så la oss gjøre det,» sa Biden mandag.

Tirsdag insisterte Blinken på at Sveriges medlemskap og jagerfly er separate saker. Men han understreket at å avslutte begge sakene vil øke europeisk sikkerhet betydelig.

«Etter vårt syn er disse to problemene avgjørende for europeisk sikkerhet,» sa Blinken til journalister. – Vi mener at disse to spørsmålene bør løses så raskt som mulig, nemlig Sveriges inntreden i EU og den bredere F-16-pakken.

Det er forbudt å reprodusere informasjon fra BNS pressebyrå i offentlige informasjonsverktøy og på nettsider uten skriftlig tillatelse fra UAB «BNS».