Utsiktene til Paris 2024: «For alle skuespillerne vil det være konkurransen i deres karriere» (Olivier Krumbholz)
Guillaume Gille (trener for det franske herrelaget) «Home Games er en flott cocktail, men fremfor alt er de veldig drevet av forventninger. De av staben, av spillerne som drømmer om å være der, de av allmennheten. Alle skuespillerne som får sjansen til å oppleve dette vil være privilegerte. Vi kommer til å oppleve noe som ingen i de kommende tiårene vil ha mulighet til å gjøre. Lekene, i alle land, er allerede en gal ting. Disse hendelsene har alltid preget vår håndballhistorie. Der legger du til et nytt lag fordi det er hjemme, foran folket ditt, med støtte fra publikum.
Men i håndball endrer ikke forventningene seg. Enten du er i Frankrike eller på den andre siden av verden, venter du på at de to franske lagene skal skinne, og det er OK. Vi ønsker det, vi er bare klar over vanskeligheten hver gang det er å finne veien til gullmedaljen. Det er en formidabel utfordring, i en unik setting. Selv om vi har en merittliste så lang som en arm, må vi alle finne en vei i noe som ikke er kjent. »
Olivier Krumbholz (trener for det franske kvinnelaget): «Vi starter et eksepsjonelt år, det for OL i Paris, og det er min siste sesong i spissen for det franske laget. Jeg fokuserer ikke for mye på min spesielle karakter, jeg er fokusert på å forberede laget og alt vi kan og må gjøre for å komme til toppen neste sommer. For alle skuespillerne vil det være konkurransen i karrieren, den mest minneverdige. Du trenger ikke gå glipp av den første kampen, for å surfe på arrangementet hjemme med mye glede og lyst, og støtte fra publikum.
Dette er første gang vi har annonsert at vi sikter mot gullmedaljen, det viser tydelig at for oss er det en avgjørende konkurranse og at vi er klare til å ta et stort ansvar. Selv om vi vet at det kan være nødvendig å snu minst én maktbalanse (med Norge). Vi elsker alle å spille hjemme, stemningen, håndball hjemme er så populært at når vi spiller hjemme er hallene fulle, til og med forberedelseskampene. Å spille en så viktig konkurranse hjemme har en dobbel symbolikk: lekene og spille en hjemme. Det stemmer ikke, det multipliserer. »
Mellomkonkurransen: «Euro er ikke et forberedelseskurs for OL» (Guillaume Gille)
Guillaume Gille: «Det er en vanskelig sesong, en eksepsjonell belastning for utøverne gitt tettheten av klubbkonkurranser. Vi er begge fokusert på Paris og dets organisasjon, med behov for å finne prestasjoner fra januar under EM i Tyskland (10.–28. januar 2024), i en konkurranse som i et OL-år svært sjelden smilte til oss. Euro er ikke et forberedelseskurs for OL, vi er her for å spille det til pålydende. Det blir en utfordring å utfordre de andre nasjonene i Tyskland. Det er sportens vugge, med en spesiell glød. Vi skal spille den virkelige åpningskampen til denne konkurransen, på en fotballstadion foran 45 000 til 50 000 mennesker. (mot Nord-Makedonia, 10. januar i Düsseldorf), dekorum vil være eksepsjonell. »
Olivier Krumbholz: «Verdensmesterskapet (29. november-17. desember i Norge, Sverige og Danmark) vil være veldig spesielt. Generelt ønsker vi å vinne før-OL-konkurransen og kvalifisere oss til OL. Denne gangen skal vi spille mot motstandere som vil spille for seg selv, og det vil vi ikke. Det er opp til oss å dra nytte av en positiv bane, å spille med godt press, å bruke det faktum å ikke spille huden vår til å være strålende, glade, opportunistiske for å oppnå et godt verdensmesterskap. Å få en medalje ville vært gode nyheter, jeg vet ikke om vi skal vinne. Dette VM kommer til å bli veldig tøft, vi skal spille i Norden, i håndballlandet, med press fra publikum. Det er opp til oss å vise at vi gjør fremgang, at det franske laget rykker opp mot 2024-lekene.»
Gjenforeningen mellom Bleues og Bleus: «I dag snakker vi som likeverdige og vi er veldig stolte av det» (Olivier Krumbholz)
Olivier Krumbholz: «Det er litt komplisert å organisere fellessamlinger fordi vi alltid er i en tidsklemma. Vi kunne gjort mange ting, kantspillermøter, pivotter for jenter og gutter… hvis vi hadde mer tid. Men ting gjøres i OL-landsbyen, uformelt. Gleden av å være sammen, denne stoltheten som vi deler sammen. Det har ikke alltid vært tilfelle. Det er ikke så lenge siden målsettingene har vært identiske, lenge var vi mindre sterke. I dag snakker vi som likeverdige, og vi er veldig stolte av det. »
Guillaume Gille: «Forberedelsene til lekene er de eneste gangene vi møtes, vi opplevde det i Koshu før Tokyo. Det setter oss litt i stemning for hvordan livet i OL-landsbyen kommer til å bli: det er ikke bare deg, ikke bare idretten din, ikke bare guttene. Det er også denne ideen om å tilhøre noe større, det franske OL-laget. Planene våre er sentrert på ulike trosretninger, og det er normalt. Båndet mellom gutter og jenter er mer uformelt, mer markert når du er i OL-landsbyen, når du ikke bare er fokusert på prestasjonene dine. »
Post-2024: «Min fremtid, ærlig talt, jeg bryr meg ikke litt» (Guillaume Gille)
Guillaume Gille: «Ærlig talt, fremtiden min i dag (hans nåværende kontrakt varer frem til OL), jeg bryr meg ikke litt. Jeg er så drevet av denne sesongen og ønsket om å lykkes. Men sinnstilstanden min er ikke forskjellig fra hva den var ved starten av hver sesong. Vi vet godt hva skjørheten i yrket vårt er, skjørheten i ytelse. Ingenting er hugget i stein. I dag er vi inne i en dynamikk som er veldig gunstig, men alt dette er veldig skjørt, vi vet at når ting går av stabelen kan det gå dårlig av stabelen og det er sjelden prosjektlederen som overlever greia. Mitt ønske er å fortsette å leve denne opplevelsen på den mest komplette måten. Men jeg er i en jobb der man ikke kan legge planer. Vi er alltid på farten. Men det er greit, jeg aksepterte ideen om at det var sånn. »
Olivier Krumbholz: «Jeg annonserte at jeg sluttet etter OL i Paris fordi jeg tror det var det beste for byggingen av etterspillet. Men hvis jeg er nødvendig på Euro 2024 (28. november – 15. desember i Østerrike, Ungarn og Sveits) fordi timeplanen fører til at vi fortsetter i tre-fire måneder, hvorfor ikke? Men jeg tenker ikke på det i det hele tatt. I alle fall blir jeg absolutt ikke for en flislegging med min etterfølger. Treneren som kommer, jeg håper han ikke trenger råd fordi vi har tatt noen veldig flinke og veldig erfarne og vi må la ham være i fred.
Jeg skal være foran TV-en min, jeg vil oppmuntre ham langveisfra. Det er et nytt eventyr som må spilles ut med skuespillerne i det nye eventyret. Det er sant at det ble mange medaljer og suksesser under den andre delen av mitt mandat. Det har også andre fordeler å kunne sette laget på svært høye mål. Historiens press, for både jenter og gutter, er åpenbart. Den som kommer må også ha glede av det. Personlig er jeg slett ikke sjokkert, og til og med ganske stolt, over å høre at det franske damelaget er interessert i gode trenere fra herrehåndballen. »
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd