«I 2006 vedtok Den europeiske union et direktiv hvor det ble fastsatt at opplæringen av farmakoteknikere, det vil si personer som er uteksaminert fra høyskoler, varer i 3 år eller mer, at deres virksomhet skal overvåkes av farmasøyter – personer med høy nivå av universitetsutdanning, deres studier varer i ca 5 år.Det europeiske direktivet har slått fast at farmakoteknikernes aktiviteter må kontrolleres og at landene må velge metoden – enten denne kontrollen er direkte eller fjernstyrt,» sa A. Matulas til Elta.

«Litauen (…) har vedtatt en lov som fra 1. juli vil måtte kontrollere farmakoteknikernes aktiviteter når de jobber rett ved siden av en farmasøyt. Og nå, ifølge dataene som er samlet inn, kan det være rundt 135 apotek i små byer med lav omsetning kan rett og slett ikke fortsette i virksomheten fordi det ikke vil være mulighet for å ansette en farmasøyt fordi det enten ikke blir det eller så er apotekomsetningen så lav at verken den private eller apotekkjeden vil være interessert i beholde dem. Og farmakoteknikerne mister jobben, sa lederen i helseutvalget.

Kuratoren foreslår å endre loven slik at apotekassistenter som ble uteksaminert før 2006 kan jobbe i et apotek, ikke nødvendigvis under direkte tilsyn av farmasøyter, men under deres fjernkontroll. Ifølge A. Matul vil parlamentarikere presse apotekassistenter ut av arbeidsmarkedet ved å ikke la farmakoteknikere jobbe eksternt.

«Det er nå et forslag om at de som ble uteksaminert fra farmakotekniske studier før 2006, (…) skal få fullføre aktivitetene sine ved å fjernstyre aktivitetene sine», forklarte politikeren og la til at de litauiske apotekene har drevet på denne måten i flere år.

«For hvis vi ikke endrer det, fra 1. juli i år, er det mulig at noen apotek i regionene stenger. Når vi snakker under valg og hvor enn vi fører regionalpolitikk, er det åpenbart at vi gjør på tvert imot, vi prøver rett og slett å eliminere det svakeste leddet i arbeidsmarkedet – de farmasøytiske teknikerne,” sa A. Matulas.

Han la til at fjernovervåking av farmakoteknikk også brukes i andre land, som Danmark, Sverige, Finland, Norge og Portugal.

«For eksempel lar Danmark farmakoteknikere fortsette å jobbe fritt, fjernkontrollere aktivitetene deres, Finland, Norge også, Sverige tillater farmakoteknikere å jobbe eksternt, Portugal lar også farmakoteknikere jobbe eksternt (under deres kontroll – ELTA),» sa politikeren.

«En del av EU-landene har valgt en mykere vei enn å kaste dem ut av markedet, ikke å stenge små apotek. Vi har valgt den strengere veien,» sa A. Matulas.

Hvis Litauen velger en direkte metode for å kontrollere farmakoteknikere, vil apotekassistenter som har jobbet i apotek i 20 år eller mer, ifølge kuratoren ikke lenger kunne fortsette å jobbe i små byer. Derfor, bemerker A. Matulas, er målet å vedta endringer i loven.

«Direktivet påla landene å velge en kontrollmetode. Så hvorfor velger danskene, nordmenn, portugisere, svensker, finner en logisk kontrollmetode som ikke skader den minste gruppen mennesker og de svakere, og av en eller annen grunn ønsker vi å hoppe over navlen og si – allerede en som jobbet i apotek i 20 eller 30 år, nå vil han av en eller annen grunn plutselig ikke kunne jobbe fra 1. juli» klaget lederen i helseutvalget.

«Dette er for å beskytte små byer der det bare er ett apotek igjen, og ikke kaste trente folk ut av markedet som har jobbet i mange år og ikke gjort noen feil, og frem til vedtakelsen av det europeiske direktivet gjorde de samme jobben ”, erklærte A. Matulas.

Opposisjonen kritiserer endringene som er foreslått av makten: de tjener selskapenes interesser

Representanter for «Vardan Lietuvos»-fraksjonen i Den demokratiske union i Seimas kritiserer endringene i den farmasøytiske loven foreslått av det regjerende partiet.

«Helsesystemets situasjon i Litauen gjør at det ofte tar minst et par dager å komme seg til lege, så det er helt naturlig at når helsen blir dårligere, går man først til apoteket og innhenter farmasøytens mening, basert på hvilke stoffer som kjøpes og brukes», bemerker demokratenes representant Tomas Tomilinas i gruppens uttalelse til media.

Ifølge ham er farmasøyter ikke bare selgere, mye oftere er de konsulenter, de første menneskene som blir spurt om råd, fordi de er nærmest folk, de er alltid lett tilgjengelige, de stoler på. .

Å ville gi apotekassistenter fullmakt til å jobbe alene er ifølge parlamentarikeren «å appellere til kommersielle interesser som det er viktig å spare på bekostning av ansatte, og la farmasøyten rådføre seg med minst flere assistenter samtidig».

T. Tomilinas påpeker at fagforeningen av farmasøyter og andre representanter for profesjonen også ser kommersielle interesser i disse endringene.

«Det er ingen fordel med denne endringen. Den vil ikke komme pasientene til gode, den vil ikke lette farmasøytenes arbeid, den vil pålegge apotekassistentene uklare tilleggsansvar og det vil være vanskelig å forutse konsekvenser for folkehelsen. bare hvis interesser er representert her er eierne av apotek, hvis fortjeneste vil øke, men ansvaret vil ikke, fordi helsen er i fare for folk, og ansvaret ligger hos de ansatte, sier T. Tomilinas i rapporten.