Lde franske håndballspillerne ble verdensmestere for tredje gang etter 2003 og 2017 ved å slå Norge, 31 til 28, søndag i finalen i Herning (Danmark). Ved å dominere sine historiske rivaler, har Bleues ideelt forberedt seg til Paris Games hvor de vil forsvare sin olympiske tittel på syv måneder.

Tjue år etter sin første verdenstittel, seks år etter sin andre og halvannet år etter OL-tittelen som ble vunnet i Tokyo, plasserer de blå Frankrike litt lenger i håndballtoppen, der nordmennene til nå har regjert.

Doble europamestere og regjerende verdensmestere, skandinavene var denne gangen ikke i stand til å knuse franskmennenes herlighetsdrømmer, slik de gjorde i finalen i Euro-2020 (22-20), fra verdensmesterskapet i 2021 (29-22) og i semifinalen i Euro-2022 (28-20).

To seire på én uke mot Stine Oftedals lag, etter den som ble ervervet sist søndag ved avslutningen av hovedrunden (24-23), i Trondheim foran det norske publikum: dette franske årgangslaget 2023, som ikke har tapt en eneste årets kamp, ​​var urørlig.

Forsvar OL-tittelen i Paris neste år

Hun kom imidlertid til Skandinavia for tre uker siden med det eneste uttalte målet om å måle fremgangen hennes før den store utfordringen med å forsvare OL-tittelen i Paris neste år. De ønsket også å åpne opp det offensive spillet, og mislyktes i EM i fjor mot nordmennene som hadde fremhevet et tradisjonelt svakt punkt hos de blå, som forlot Slovenia fulle av bitterhet.

Et år senere er Ljubljanas tårer tørket og de har lagt en snor til buen. Samt en tittel på samlingen deres. De er fortsatt avhengige av et voldsomt og organisert forsvar, til tross for fraværet av sjefen deres på ti år, Béatrice Edwige, fjernet for å gjøre plass for ungdommen.

Dette våpenet endte opp med å slite ned nordmennene til Henny Reistad (5/6) i en andre periode mye mindre livlig enn den første (20-17 ved pause), der Frankrike holdt på etter å ha kjent et comeback i nakken pusten av Katrine Lunde og lagvenninnene hennes (26-25, 49.).

Hun kunne også unngått kaldsvette på slutten av kampen hvis Alicia Toublanc hadde avsluttet kontringen sin i nettet og ikke på stanga seks minutter fra slutt på en +5 ball (29-25).

The Blues virker enda mer effektive på kontringer, deres andre tiårsgaranti. Som den konkluderte av kaptein Estelle Nze Minko, etter å ha snappet ballen selv, for å skape en første luke på slutten av første periode (17-14, 24.). Og de gikk videre gjennom plasserte angrep, som denne lærebokhandlingen for å flytte Chloé Valentini til venstre ving (24-21, 37.).

Grandveau som en helt

Denne tredje tittelen er også en veldig homogen gruppe, der nesten hver spiller gjorde sitt bidrag. Laura Glauser hadde skinnet i mål i en uke? Søndag ble fakkelen tatt opp av Hatadou Sako (4 redninger på 16 skudd inkludert straffe), som gikk inn i andre omgang og stengte butikken ved å avlede et skudd fra Skogrand to minutter fra slutt. Sarah Bouktit (21) tok perfekt over i straffesparkkonkurransen (2/3), mens Léna Grandveau (5/6), ett år yngre, leverte en glitrende avslutning på kampen.LES OGSÅParis-OL: «Disse lekene er et springbrett for håndball de neste ti årene»

Utdannet som midtbanespiller erstattet Nantes-spilleren på kort varsel Laura Flippes, som fikk en trøkk i første omgang, på høyreback selv om hun er høyrehendt – og derfor har en mindre skuddvinkel. Med bekymringsløsheten til sine 20 år, scoret Grandveau de fire siste målene til Bleues i en «Boxen» fra Herning, alt i rødt kledd i fargene til Danmark og nabolandet Norge.

På banen som de franske kvinnene skyndte seg med sluttsignalet for å feire en tredje verdenstittel som skinner med særlig glans tjue år etter de første og syv månedene før de olympiske leker i Paris.

dmp