Landbruk og korndyrking er en bedrift. Hvorfor må de alltid støttes av staten?

Landbruk og korndyrking er business, hvorfor skal de stadig støttes av staten, hvis samtidig ikke andre sektorer får slik støtte, var dette spørsmålet som seeren av TV24s «Uz lijna»-program stilte til landbruksminister Didzis Šmitas.

Inntekt det er planlagt å gjøre innlevering av erklæringen obligatorisk for alle innbyggere. Selv små gaver må deklareres


«Den der angrepet har aldri vært så sterkt og kraftig! Lysbildet forteller om det storstilte russiske angrepet på forsvarerne av Avdiyivka


For pensjonister det er mye penger! For 10 år siden fattet ST vedtak om pensjon. Hvem er ansvarlig for sen utførelse?

Les andre artikler

For det første er landbrukssektoren som helhet subsidiert i EU. Hvis vi ikke støtter våre egne, så vi vi lukker den jordbruket deres. Liker det eller ikke, vi må følge nivået som dette skjer med EU.

Det andre Schmidt gjentar igjen er at dette ikke er en lett bransje, og det vil være alle slags kriser. For eksempel innen korndyrking ble dette problemet i stor grad løst av forsikringssystemer. Men det er for eksempel ingen som forsikrer om den typen frost som gjorde skade på gartnere og oppdrettere i år – minus 8 grader hele natten i en hel uke enkelte steder. Jeg satte sammen de mest moderne sprinklerne, men alle frøs. Så det er ikke akkurat samme bransje som de andre.

ANDRE SOM LESER NÅ

«Jeg vet ikke om noe land i verden som gjør dette fryktelig laget mye i et annet selskap, uten å kunne forvalte sine naturressurser i utgangspunktet. Vi må ta vare på jordene våre, ta vare på skogene våre, ta vare på havet og innlandsvannet vårt, fiske, transformere osv.», sa ministeren.

Så, når vi skaper nok merverdi der, blir det også en robotfabrikk – det motsatte skjer ikke.

Ingen land har blitt veldig rike fordi de ikke er i stand til å forvalte naturressursene sine. Det er rett og slett ingen.

Derfor vil Schmidt helst si at vi bør tenke veldig seriøst, for eksempel innen korndyrking, på hvordan vi tilfører verdi.

Šmits nevner som et eksempel: det bør være 8 flere fabrikker på størrelse med «Dobeles zirnavnieks» i Latvia, som for tiden behandler alt veldig vellykket og eksporterer 10 % av kornet vårt. Vi har fortsatt 90 % igjen å levere.

RELATERTE ARTIKLER

Vi må tenke på hva vi skal tilsette melken, fordi vi sender en tredjedel av melken til Litauen, vi må tenke på å tilføre maksimal merverdi til de allerede eksisterende gode landbruksproduktene som vi allerede produserer.

Problemet vårt er direkte i merverdi: vi må jobbe med det og ikke si: «Du vet, la oss legge disse områdene til side!»

Temaer

Sonja Ege

Banebryter for mat. Leser. Internett-forsker. Zombie fan. Vennlig gründer. Innadvendt. Nettelsker

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *