J. Stoltenberg lanserte en ny kampanje for opptak av Finland og Sverige til NATO

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg lanserte denne uken en ny kampanje for at Finland og Sverige skal bli medlemmer av verdens største militære organisasjon før neste toppmøte, hvor blant andre USAs president Joe Biden deltar.

Som svar på Russlands storstilte invasjon av Ukraina, forlot Europas nordlige naboer i fjor sin flere tiår gamle politikk med militær alliansefrihet og ba om å bli med i NATO.

De 30 allierte har signert tiltredelsesprotokollene til Finland og Sverige. Nesten alle har ratifisert dem, men Tyrkia og Ungarn har ennå ikke gjort det. De søker å få garantier og forsikringer fra disse to landene. For å bli med i Alliansen må Finland og Sverige motta formell godkjenning fra alle NATO-medlemmene.

Representanter for de nordiske landene og Tyrkia møtes torsdag i NATOs hovedkvarter i Brussel. Stoltenberg er ikke direkte involvert i samtalene, men organiserte dem etter å ha overtalt Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan til å gå tilbake til forhandlingsbordet forrige måned.

– Det er en prosess, og jeg forventer ikke at den skal fullføres i én forhandlingsrunde, sa Stoltenberg til journalister på tampen av Stockholm-møtet. – Jeg er imidlertid overbevist om at Finland og Sverige vil bli NATO-allierte. Det er toppprioritet.»

Tyrkia anklager den svenske regjeringen for å være for mild overfor grupper som Ankara anser som terrororganisasjoner eller utgjør en eksistensiell trussel, inkludert kurdiske grupper, og er rasende over demonstranter som brente den muslimske hellige boken, Koranen. Det er færre problemer med at Finland blir med.

Men den svenske regjeringen har tatt grep. Et lovforslag ble fremmet i parlamentet torsdag for å gjøre det ulovlig å støtte eller delta i terrororganisasjoner. Datoen for avstemningen er ennå ikke offentliggjort.

Torsdagens møte i Brussel starter den andre runden med trilaterale samtaler. Etter den første runden sa Stoltenberg til Tyrkia at han trodde dets bekymringer var tatt opp, og at begge land burde få bli med umiddelbart.

Men RT Erdogan, hvis popularitet har blitt rammet av regjeringens handlinger etter jordskjelvet 6. februar, står overfor valg om to måneder, og spørsmålet om Sveriges NATO-medlemskap – en insistering på at det må kjempe mot ekstremisme – kan føre til seier.

Spørsmål om Ungarn

For å redusere politiske spenninger forsøkte Stoltenberg å holde forhandlingene stille. NATO planlegger ikke å holde en pressekonferanse torsdag.

Den tidligere norske statsministeren bagatelliserte også betydningen av de to landenes samtidige medlemskap i NATO. Han påpekte at Finland og Sverige har mottatt forsikringer fra noen USA-ledede allierte om at de vil bli beskyttet dersom Russland retter seg mot dem.

«Det er umulig å forestille seg at det ville være en militær trussel mot Finland og Sverige, og at NATO ikke ville reagere på det. Finland og Sverige er derfor nå i en mye tryggere og mye bedre posisjon enn før budet,» sa Stoltenberg Onsdag.

Ungarns holdning til medlemskap er mindre klar. I flere måneder motsatte hun seg ikke de to landenes medlemskap offentlig, men datoen for når det ungarske parlamentet må ratifisere medlemskapsprotokollene deres har blitt skjøvet tilbake flere ganger, og det er ennå ikke klart nøyaktig når avstemningen vil finne sted.

Denne uken reiste to delegasjoner av ungarske parlamentarikere til Helsingfors og Stockholm og uttrykte sin støtte til de to landenes tiltredelse. Men noen lovgivere har anklaget Finland og Sverige for «åpenbare løgner» om demokratiets tilstand i Ungarn.

I desember frøs EU, som inkluderer Finland og Sverige samt mange NATO-allierte, milliarder av euro i midler bevilget til regjeringen i Budapest for å beskytte blokkens budsjett mot «brudd på «rettsstaten i Ungarn».

Ungarns forsvarsminister Kristof Szalay-Bobrovniczky møtte også sine svenske og finske kolleger denne uken. På Twitter så det ut til at han skiller de to, takket Sverige «for en flott gjenforening», men krevde «mer respekt fra finske politikere, ingen feilaktige kommentarer».

Innen juni skulle skjebnen til de nordlige naboene bli klarere. Mai-valg i Tyrkia kan redusere fiendtligheten fra Ankara. Det ungarske parlamentet kan også godkjenne deres inntreden i Alliansen i slutten av denne måneden.

Ellers kan NATOs presidenter og statsministre stå overfor nok et toppmøtedrama med høy innsats. Den 11. og 12. juli i Vilnius må de løse et annet politisk problem: å bli enige om hvem som skal bli herr Stoltenbergs etterfølger.

Aksel Andersen

Prisbelønnet reiseelsker. Bacon-nerd. Total forfatter. Utøver på sosiale medier. TV-nerd. Matbanebryter. Ivrig leser

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *