Den siste nyheten om at mer enn hundre latviske selskaper fortsetter å eksportere produktene sine til Russland har skapt sterk resonans, selv om det ikke er snakk om brudd på sanksjoner.
Men en slik praksis fører faktisk til at latviske selskaper stiller ubehagelige spørsmål. «Rus.LSM.lv» er avklarthva som skjer i den mest «humanitære» eksporten: den farmasøytiske sektoren, med eksemplet med flaggskipselskapet «Grindeks».
Den latviske farmasøytiske industrien er en av flere industrier som tradisjonelt eksporterer store mengder til Russland og mer generelt til land som er i krig eller er rammet av krig (Ukraina, Hviterussland). Her er noen av spørsmålene og uttalelsene som har dukket opp innenfor industrien under krigen mellom Russland og Ukraina.
I løpet av de siste 10 årene har «Grindeks» klart å redusere andelen av Russland (så vel som Ukraina og landene i det tidligere Sovjetunionen) betydelig i distribusjonen.
Til sammenligning: i 2013 utgjorde Russland 57% av det totale salgsvolumet av ferdige farmasøytiske former, og Russland og resten av de post-sovjetiske landene til sammen (unntatt de baltiske statene) – 87%. Den nåværende markedssituasjonen (også i Russland) vil først bli kjent i 2024, når årets rapport publiseres.
Pressetjenesten til «Grindeks» svarte ikke på spørsmål fra «Rus.LSM.lv» om økningen i omsetningen i Russland i det første året av krigen, bruken av «mildronate» av militært personell og deres leveranser til Russland.
Tidligere, i februar i år, som svar på ytterligere spørsmål om virksomhet i Russland og Ukraina, nektet Grindekss pressesekretær Laila Kļaviņa å kommentere, og sa: «Grindeks» langsiktige strategi er å utvide virksomheten i EU-land, USA, Japan, Sør-Korea, Australia, New Zealand og Canada, derfor vil selskapet ikke gi svar eller kommentere situasjonen i Russland og Ukraina.
Medisinene våre er ikke beregnet på russiske soldater
«Nei, nei», svarte Kirovs Lipmans, eier av «Grindeks», på spørsmål fra latvisk radio om russiske soldater som kjemper i Ukraina ble behandlet med medisinene deres. Dette er imidlertid et for enkelt svar. Du vil ikke kunne vite hvem og hvem som kjøper medisiner for egne penger på apoteket.
For eksempel «Mildronate». De mest kommersielt vellykkede medisinene i Latvia: mer enn to tredjedeler av omsetningen ble levert av «Grindeks» for omtrent ti år siden (etter det sluttet selskapet å publisere produktdata). Den ble utviklet ved Orgsynthesis Institute på slutten av 1970-tallet – men ble opprinnelig brukt til å øke utholdenheten til sovjetiske soldater som kjemper i Afghanistan, slik skaperen Ivars Kalvinņš har fortalt mange ganger (f.eks. her og her).
I Russland vil «Mildronate» fra produksjonsanlegget «Grineks» (så vel som kopier fra russiske produsenter) være tilgjengelig på apotek i 2023. Beskrivelsen av stoffet sier: «Øker motorisk aktivitet og fysisk utholdenhet».
Anbefalinger om å inkludere «mildronat i det taktiske førstehjelpsutstyret» finnes i blogger og artikler publisert i fjor, hvor det gis råd til de som er mobilisert i Russland – fra serien «hva man bør kjøpe før man går til Ukraina».
Selvfølgelig kan produsenten ikke alltid vite hvor medisinene hans ender – spesielt når det gjelder personlige kjøp, og ikke hypotetiske statlige kjøp innen russisk forsvar.
Medisiner er retten til liv
Faktisk: nesten alle latviske preparater har utenlandske analoger, inkludert russiske.
«Ikke lever medisin [Krievijai] betyr at vi forbyr retten til liv, sa president for Chemical and Pharmaceutical Association Vitālijs Skrīvelis nylig, og forklarte hvorfor latvisk industri fortsetter å eksportere til Russland.
Banebryter for mat. Leser. Internett-forsker. Zombie fan. Vennlig gründer. Innadvendt. Nettelsker