Netthandel i Norge har nådd nye høyder. Netthandel har blitt enda mer tilgjengelig takket være den økende populariteten og forbedrede funksjonaliteten til smarttelefoner. En slik vane for nordmenn å bruke teknologi for sin internettvirksomhet vil tillate en økning på opptil 16 prosent i år. og vil utgjøre 9 milliarder i landet. omsetning i euro. Dette er nesten det samme som i Sverige, som har dobbelt så mange innbyggere som Norge, melder LRT RADIJAS mens han gjennomgår norske økonomiske nyheter.

I en undersøkelse utført av organisasjonen kobler nettbutikker, 48%. av nordmenn innrømmer at de har handlet på nett med telefonen eller bærbar PC de siste tre månedene. Men i motsetning til tidligere år har smarttelefonens rolle i netthandel økt betydelig i år. Og dette er hovedårsaken til at netthandelen vokser så raskt.

Statistikken ser enda mer imponerende ut sett fra et fireårsperspektiv. Det norske nettsalget siden 2012 har økt med 75 prosent så langt. (fra 5 milliarder til 9 milliarder euro). Omtrent halvparten av handelen (nesten 5 milliarder euro brukes på reiser), en tredjedel (ca. 2,7 milliarder euro) av varene kjøpes på nett og 1,5 milliarder nordmenn betaler for ulike tjenester i euro .

Tidligere ble netthandel ansett av kundene som en billigere måte å kjøpe varer på, men i dag gjøres kjøp hovedsakelig for å spare tid. Overraskende nok er netthandelsvaner delt inn etter kjønn. Tidligere kjøpte menn kun elektronikk og datamaskiner, men i dag kjøper de klær og sko ikke mindre enn kvinner. Kvinner, som en gang brukte tid på å lete etter klær, bruker nå like mye tid på å leke som menn.

De verste tidene er over

Norsk økonomi ser ut til å ha overlevd de verste tidene og er på vei opp igjen. I år har landets økonomi allerede vokst med 1,5 prosent. Den siste statistikken viser at økonomien har klart å overleve en to-års periode med turbulens, som så Norge på randen av økonomisk ustabilitet ettersom de globale oljeprisene stupte. For bare seks måneder siden kunne slike nyheter ha virket uvirkelige.

Selv om arbeidsledigheten i Norge har nådd 4,7 % på to år, øker den ikke lenger, og til og med tvert imot er nedgangen registrert. Optimismen merkes i hele norsk industri. Da lavkonjunkturen startet i oljeindustrien var det bekymring for at lavkonjunkturen også ville ramme andre bransjer, men økonomer konstaterer at dette ikke har skjedd.

En undersøkelse blant 300 norske bedrifter fant at produksjonen økte mer enn forventet i første halvår, så tilsvarende resultater ventes i andre halvår. Den sterkeste veksten ble sett i sektorene hjemmesykepleie, bygg og anlegg og tradisjonell industri. Produksjonsfallet merkes fortsatt i oljesektoren, men har stabilisert seg siden mai.

Selv om nyhetene er optimistiske, fortsetter Norges Bank å love å revidere renten og kutte dem igjen om nødvendig. Etter at landets økonomi ble dårligere for to år siden, ble rentene kuttet til historisk lave nivåer.

Organisasjonen som representerer norske forretningsmenn, NHO, ber regjeringen redusere bruken av midler fra Oljefondet, som ble økt under den økonomiske krisen, for å stimulere landets økonomi. Organisasjonen sier at landets økonomi forventes å motta mindre statlig stimulans neste år enn i år. Finanspolitiske stimulanser skader privat sektor, som ikke kan vokse og konkurrere med statsstøttet offentlig sektor.

Statsråd Siv Jensen innrømmer at det er lys i landets økonomi, men sier den reelle situasjonen vil bli kjent når regjeringen utarbeider budsjettet for 2017.

De mørkeste spådommene gikk ikke i oppfyllelse

Selv om den norske kronen begynte å styrke seg etter at Norges Bank annonserte vekst og positive tegn i landets økonomi og styrket seg mot euro, dollar og svenske kroner, var den årlige inflasjonen en av de høyeste de siste årene, med 4,4 prosent.

Økonomer spår at prisene vil fortsette å stige en stund til. Hovedårsaken til at prisene øker i Norge er landets fortsatt relativt svake valutakurs. Det er dyrere å kjøpe mange varer i utlandet enn det var for noen år siden. Klær, importerte hvitevarer og annet utstyr er det dyreste i Norge.

Norske gründere er optimistiske, men vanlige nordmenn har fortsatt en tendens til å vente og foretrekker å spare fremfor å bruke. Forventningsbarometeret, presentert av Finans Norge, organisasjonen som forener norsk finanssektor, viser at optimismen og tilliten til personlig og nasjonal økonomi er på vei tilbake.

For noen år siden ble fallende oljepris, økende arbeidsledighet og stadige krisevarsler en kalddusj for nordmenn. Men følelsen har endret seg radikalt siden den gang. Barometeret viser at 10 prosent av nordmenn er under 60 år. mer optimistiske om deres tilstand og landets økonomi enn de var for seks måneder siden. Grunnen til denne optimismen var at de mørkeste spådommene om arbeidsledighet ikke gikk i oppfyllelse. En bunn sies å være nådd når økonomien begynner å komme seg.

Det er imidlertid ikke alle som er enige i dette. Norske fagforeninger sier det er for tidlig å snakke om optimisme når rundt 50 prosent mennesker har et negativt syn på landets økonomi, spesielt eldre nordmenn, og arbeidsledigheten fortsatt er rekordhøy . Selv om optimismen vokser, har nordmenn fortsatt ikke hastverk med å bruke sparepengene sine, som de har samlet i bankene for rundt 100 milliarder. euro.

«At vi er optimistiske betyr ikke at vi forventer å kjøpe flere husholdningsapparater, biler, båter eller sommerhus. Nordmenn vil spare mer penger og bruke dem til å kjøpe hus og betale tilbake lån til banker. Dette kan kalles forsiktig optimisme. , sier Idar Kreuzer, representant for Finans Norge.

Seks næringssektorer har gode utsikter

Hvilken fremtid venter Norge etter slutten av oljetiden og hvilke sektorer bør landets gründere satse på? Dette spørsmålet ble særlig aktuelt da det ble klart at oljeprisen ikke kunne nå sine tidligere høyder og at oljesektoren i Norge kunne miste sine posisjoner. Som oftest er spørsmålet om landets fremtid formulert slik: hva blir den nye norske oljen. Dette spørsmålet reises ofte i media, men den nye «post-olje»-æraen er ikke mindre opptatt av politikere.

Også Inovasjon Norge, et virkemiddel fra den norske regjeringen som bidrar til utviklingen av landets næringsliv, forsøker å svare på dette spørsmålet. Inovasjon Norge konkluderte nylig med at Norge bør satse på seks forretningsområder med gode utsikter i nær fremtid.

Landets virksomhet bør fokusere på bioøkonomi, grønn energi, hav, helse, kreative bedrifter og smarte byer – dette er områder der Norge allerede har fortrinn fremfor andre land, og samtidig utgjør det et svar på dagens globale utfordringer. Ifølge Inovasjon Norge vil det ikke være nødvendig å utvikle bare én salgsavdeling i fremtiden, men alle seks. Den nærmeste fremtiden vil vise om spådommene er profetiske.