Hvordan bygninger og maskiner som forurenser miljøet gjør rike land rikere

Rike land blir rikere takket være tidligere forurensende investeringer (konstruksjon). Og dette i stor grad til skade for fattige land. Dette fremgår av økonomiske og miljømessige data fra de siste femti årene. – Gapet mellom rike og fattige land øker. Forskere fra Leiden Centre for Environmental Sciences (CML) publiserte sammen med internasjonale kolleger sin forskning på dette i PNAS 5. juni 2023.

Leiden universitet 5. juni 2023

Rike land blir rikere takket være tidligere forurensende investeringer (konstruksjon). Og dette i stor grad til skade for fattige land. Dette fremgår av økonomiske og miljømessige data fra de siste femti årene. – Gapet mellom rike og fattige land øker. Forskere fra Leiden Centre for Environmental Sciences (CML) publiserte sammen med internasjonale kolleger sin forskning på dette i PNAS 5. juni 2023.

Et slående trekk ved det menneskelige samfunn er en enestående økning i «produsert kapital»: bygninger, kjøretøy, maskiner og programvare. Produksjonen, bruken og vedlikeholdet deres har forårsaket – og forårsaker fortsatt – et betydelig miljøavtrykk. Man tror ofte feilaktig at klimagassutslipp og ressursbruk først og fremst kommer fra kortsiktig forbruk. Denne nye studien viser at ting er annerledes og hvordan situasjonen fortsetter å forsterke ulikhetene rundt om i verden.

CML assisterende professor Ranran Wang i Leiden er førsteforfatter av studien. Hun beregnet klimagassutslippene og materialbruken involvert i verdensomspennende konstruksjon og produksjon av all kapital laget siden 1970 som fortsatt var i bruk i 2019:

– 254 gigatonn CO2-ekvivalenter

– 31 gigatonn jernmalm

– 24 gigatonn kobbermalm

– 507 gigatonn ikke-metalliske mineraler

– 23 gigatonn tre

650 millioner leveår (med god helse)

Forskerne introduserer Legacy Environmental Footprint (LEF): det historisk akkumulerte miljøfotavtrykket knyttet til akkumulering av produsert kapital. Denne LEF inkluderer ikke bare bruk av materialer og utslipp av klimagasser, men også innvirkning på menneskers helse. Dette måles i DALYs (Disability Adjusted Life Years): antall år mennesker dør tidligere på grunn av sykdom eller lidelse og antall år de lever med redusert helse. Verdens produserte kapital har kostet ikke mindre enn 650 (sunne) leveår, for det meste for personer involvert i gruvedrift og prosessering av alle disse materialene eller som har mottatt klager på grunn av for eksempel partikler.

Fattige land betaler dobbelt så mye

Det er slående at mange kapitalbeholdninger i rike land består av ressurser som hovedsakelig kommer fra fattige land. Dette gjelder spesielt for metalliske malmer. «Dessverre drar disse mindre utviklede økonomiene uforholdsmessig godt nytte av de økonomiske fordelene,» skriver Wang. Den fant at 59% av kobbermalmfotavtrykket og 46% av jernmalmfotavtrykket til den nåværende produserte hovedstaden i de 33 mest utviklede økonomiene kommer fra utviklingsland.

Utviklingsland får en enkelt relativt lav pris for alle materialene de leverer, samtidig som de betaler høye sosiale, miljømessige og helsemessige kostnader for å utvinne dem. Kostnadene i år med sunt liv er derfor hovedsakelig i disse landene. De betaler dermed en dobbel pris for berikelsen av de rike landene.

Kapital akkumuleres fortsatt i rike land

Den norske professoren i industriell økologi Edgar Hertwich, medforfatter av papiret, skriver: «Kapital fortsetter å akkumuleres i rike land, inkludert Kina. Gapet med fattige land fortsetter å øke. Bærekraftig utvikling krever investeringer i fattige land ved bruk av råvarer. I rike land må vi bruke mer av våre egne råvarer og også gjenbruke det som allerede finnes i vår nåværende kapitalbeholdning.

Wang: «Med denne studien tar vi et avgjørende første skritt mot å inkludere levetiden til kapitalbeholdningen i miljøkonsekvensvurderinger. Dette gir verdifull informasjon for investeringsbeslutninger. Jeg håper denne forskningen vil inspirere beslutningstakere til å nærme seg kapitalakkumulering på en mer bærekraftig og rettferdig måte.

Natassian Ullmann

Frilans popkulturelsker. Typisk nettguru. Prisvinnende gründer. Hengiven bacon-banebryter. Musikkviter

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *