Angrep på migranter, raseprofilering, politivold : Frankrike ble kritisert, mandag 1. mai, av FNsom undersøkte menneskerettighetssituasjonen i landet.

De 193 medlemslandene i FN må regelmessig rapportere om menneskerettighetssituasjonen på deres territorium og underkaste seg anbefalingene fra sine jevnaldrende. Et stort antall land, inkludert USA men også Tunisia, har bedt Frankrike om å gjøre mer for å bekjempe vold og rasediskriminering.

«Vi anbefaler at Frankrike intensiverer sin innsats for å bekjempe forbrytelser og trusler om vold motivert av religiøst hat som antisemittisme og antimuslimhat,» sa USAs representant Kelly Billingsley.

Brasil, så vel som Japan, beklaget «raseprofilering av sikkerhetsstyrker» og Sør-Afrika ba Frankrike om å «ta tiltak for å garantere upartiske etterforskninger fra organer utenfor politiet i alle tilfeller av rasistiske hendelser som involverer politifolk».

Ministeren for likestilling og mangfold, Isabelle Rome, som ledet den franske delegasjonen, svarte ikke direkte på enhver kritikk, men sammenlignet rasisme og antisemittisme med «gift for republikken».

Politivold

Politivold under politioperasjoner, spesielt demonstrasjoner, ble fremhevet av flere delegasjoner som Sverige, Norge og Danmark.

Den fra Liechtenstein har bedt om en uavhengig etterforskning av disse utskeielsene, og Luxembourg at Frankrike «revurderer sin politipolitikk» mens Malaysia vil at de ansvarlige «skal straffes».

Russland, Venezuela og Iran, tre land hvis alvorlige menneskerettighetsbrudd jevnlig fordømmes av FN og menneskerettighetsorganisasjoner, har også valgt å spesifikt angripe voldspolitikvinnene.

– Vi er bekymret for de harde og til dels voldelige tiltakene som har som mål å spre fredelige borgere, sa den russiske representanten Kristina Sukacheva.

I selve Frankrike har kritikken mangedoblet seg mot bruk av makt som anses overdreven de siste månedene mot demonstranter som er motstandere av pensjonsreformen.

Under den franske delegasjonens svarsesjon argumenterte Sabrine Balim, en juridisk rådgiver for innenriksdepartementet, at «bruk av makt» var «strengt innrammet (…) og, i tilfelle feil, sanksjonert».

I tillegg minnet hun om at medlemmer av politiet hadde plikt til å bære et individuelt identifikasjonsnummer «for å sikre synlighet og sporbarhet av deres handlinger». En forpliktelse som ikke alltid respekteres, og den franske innenriksministeren, Gérard Darmanin, krevde at den skulle bæres «under alle omstendigheter».

kvinner og idrett

Flere stater har også oppfordret Frankrike til å arbeide for å forsvare kvinners rettigheter, med noen, som Spania og Storbritannia, som vektlegger vold i hjemmet.

Andre land har insistert på rettighetene til muslimske kvinner, som Malaysia som har oppfordret Frankrike til å «raskt» endre lovene som forbyr dem å dekke ansiktet sitt i offentlige rom.

Idretten hadde også sin plass under debattene. Slovakia ba derfor om at «overvåkingstiltakene som ble innført ved loven om olympiske leker respekterer prinsippene om nødvendighet og proporsjonalitet». Denne teksten, som ble stemt i forrige måned av parlamentet, inneholder en viktig sikkerhetskomponent, inkludert bruk av algoritmisk videoovervåking, noe som vekker bekymring.

Samoa ønsket Frankrike «mye suksess med å arrangere det kommende verdensmesterskapet i Rugby», men ba først regjeringen om å «ratifisere traktaten om forbud mot atomvåpen» vedtatt av nasjonene forent i 2017.

Med AFP