Tilbake til publikasjoner

Sjøforsvarets fregatten KNM Thor Heyerdahl på sitt årlige besøk på Svalbard i 2022. Foto: Forsvaret

Et av de sentrale spørsmålene i etterkant av den russiske invasjonen av Ukraina har vært hvordan den vil påvirke sikkerhetspolitikken i nordområdene, det vil si de europeiske delene av Arktis. Sabotasjen av gassrørledningene i Østersjøen har brakt dette spørsmålet på spissen for norske sikkerhetshensyn.

Problemet er ofte at faktorer som smelting av is, ressursutvinning, stormaktsspill, symbolpolitikk og ubåter blandes sammen i en krydret gryterett av enkel årsakssammenheng. Men når du går fra generelt til vesentlig, kommer detaljer frem. En løsning er å skille mellom umiddelbare, kortsiktige og langsiktige trusler i Arktis.

Umiddelbart: Norge går inn i krigen

Den umiddelbare trusselen mot Norge – spesielt i nord – er enkel: Norges «høye nord» vil spille en sentral rolle i NATO-Russland-konflikten, ettersom Russland har posisjonert sine strategiske styrker der, rettet mot USA og NATO. Det er derfor Russland fortsetter å holde militærøvelser utenfor Norges stuedør for å advare Norge, NATO og USA om å holde seg unna. Budskapet er klart: «Hvis du nærmer deg våre strategiske styrker (les ubåter og missiler), vil vi ta kontroll over områdene nord for Lofoten i Norge. »

Denne typen trusler er ikke ny, ettersom Norge befant seg i en lignende situasjon under den kalde krigen. Imidlertid er Russland i dag en annen og stadig mer uforutsigbar aktør. Faren for at NATO og Russland kolliderer om mulige russiske intervensjoner i Baltikum, Polen eller Finland er reell – så Norge vil ikke bare bli implisert gjennom artikkel 5 i NATO, men det vil også bli et mål i en bredere russisk forsvarsstrategi. Som Norges forsvarssjef nylig påpekte: «Den relative betydningen av atomavskrekking [in the North] for Russland med den pågående krigen i Ukraina økt”.

Kort sikt: Opptrapping av konflikt

At Russland ønsker å hevde sin militære overherredømme i nord er ikke noe nytt. Men de siste tiårene har sikkerhetspolitiske hensyn blitt balansert av Russlands ønske om økonomisk utvikling i sine arktiske områder.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina og det påfølgende sanksjonsregimet innført av «Vesten», er det klart at flere russiske økonomiske prosjekter i Arktis ikke kan gjennomføres eller utvides. Samarbeidet i ulike fora, som Arktisk råd og Barentsrådet, er også satt på vent.

Det kan se ut til at den russiske kalkulatoren i nord har endret seg til fordel for sikkerhetsinteresser og mot ønsket om å opprettholde Arktis som et område med lav spenning. Så, det som er mer bekymringsfullt enn muligheten for at Arktis blir trukket inn i en større konflikt, er at Russland kanskje også vil utfordre norsk suverenitet for å teste Norges militære kapasiteter, NATOs samhold i nord, eller begge deler.

Dette er den kortsiktige trusselen mot Norge i Arktis. Svalbard, den norske øygruppen der det er en russisk koloni, er spesielt utsatt. Der har Russland lagt grunnlaget for å utfordre norsk suverenitet – om de ønsker det – gjennom protester og uttalelser gjennom flere tiår. I havområdene rundt øygruppen opererer russiske fiskebåter og forskningsfartøy, noen ganger med uklare hensikter.

Sabotasjen av gassrørledninger i Østersjøen gir også et hint om hvordan Russlands skjulte aksjoner i nord kan se ut. Kuttet av en av de to fiberoptiske kablene som forbinder Svalbard med verden i januar 2022 er nok et skremmende eksempel på sårbarheten til arktisk infrastruktur. Infrastrukturen i det fjerne nord er både mer sårbar og mer omfattende enn Sør-Norge.

Langsiktig: Geoøkonomi og Kina

La oss være klare: smeltende is eller ressurser lokalisert i Arktis driver ikke de umiddelbare eller kortsiktige truslene som er beskrevet her, og heller ikke nordlige skipsruter eller olje-/mineralutvinning driver dynamikken i sikkerhetspolitikken.

Dette betyr imidlertid ikke at potensialet for ressursutvinning eller skipsruter er urealistisk eller ikke kan ha sikkerhetspolitiske implikasjoner. Her er det viktig å skille mellom Russland som militær aktør i nord og fremfor alt Kina som en global supermakt med både politiske og økonomiske interesser.

Geoøkonomisk politikk, det vil si bruk av økonomiske virkemidler for å nå geopolitiske mål, er Kinas helhetlige tilnærming. Spørsmålet er om vi på sikt må forholde oss til et stadig mer selvhevdende Kina som utfordrer norske interesser knyttet til ressursforvaltning, forskning eller lokal utvikling, også i nord.

Hvordan unngå en konflikt i det fjerne nord?

Selv om vi ønsker å isolere og straffe det russiske Kreml-regimet, er internasjonal politikk kompleks, bygd opp av mange nivåer og varierte interesser. Norge har valgt å opprettholde samarbeidet med Russland på enkelte områder, inkludert atomsikkerhet, fiskeriforvaltning og søk og redning.

Behovet for fortsatt samarbeid på disse områdene skyldes flere forhold. Tidligere mente norske politikere det var mulig å endre russiske oppfatninger og oppmuntre både lokalbefolkningen i Murmansk-regionen og ledelsen i Moskva til å være vennligere mot Norge gjennom samarbeid på lokalt nivå. Dessverre har det blitt klart at et slikt samarbeid på lavt nivå ikke er nok til å endre den aggressive oppførselen til Putin-regimet og forhindre ytterligere eskalering i Arktis.

En alternativ tilnærming har vært å appellere til russiske økonomiske interesser og overbevise Russland om å ønske å holde spenningen lav i regionen, som nevnt ovenfor. Samarbeid kan binde Russland til masten slik at beslutningstakere i Moskva lar være å trekke sikkerhetspolitisk oppmerksomhet nordover. Dessverre ser det ut til at våre rasjonalitetsforestillinger ikke lenger gjelder for Putins regime, der «kampen mot Vesten» formørker alt, også i Arktis.

Hvis det ikke er mulig å endre Russlands oppfatninger eller dets interesseberegninger, kan vi i det minste garantere våre egne interesser. Norge er ikke tjent med en ulykke med russisk atomavfall langs norskekysten, heller ikke av russiske fiskeres overfiske av torskebestanden i deres økonomiske sone, eller av en konflikt som oppstår på Svalbard, der Russland kan hevde at Norge bryter Svalbardtraktaten. og deretter «beskytte» sine innbyggere og interesser.

Til tross for ønsket om å straffe Russland og kutte kontakt på så mange områder som mulig, må vi opprettholde en direkte dialog for å unngå ulykker, uenigheter og eskaleringer. Den enkleste måten å unngå konflikt i nord er å sørge for at hendelser, med vilje eller ikke, ikke inntreffer.

Betydningen av Arktis med tanke på sikkerhetsspørsmål var tydelig lenge før Russlands invasjon av Ukraina, men denne invasjonen fremhevet en rekke utfordringer i nord. Samtidig må vi skille mellom de ulike typene farer, samt finne ut hva vi kan gjøre for å unngå eskalering av konflikter. Djevelen er i detaljene.

Denne kommentaren ble opprinnelig postet på norsk, av Altinget, 28. september 2022.