«Den eldste er den smarteste.» Det sies ofte om søsken, og forskning tyder på at det er noe med det. I hvert fall hvis vi fokuserer på intelligenskvotient eller IQ.

I 2007 fant norske forskere at IQen til eldre søsken var i gjennomsnitt 2,3 poeng til enn barnet som sitter rett under.

Det viste seg også at dersom den eldste i en familie dør, vil den andre ha like høy IQ som de eldste i gjennomsnitt. Denne effekten gjelder også den tredje i rekken dersom første og andre barn dør.

Forskerne konkluderte også med at forskjellen i IQ mellom søsken ikke er medfødt, men relatert til «sosial rangering» i familien og de tilhørende utdanningsfordelene.

Samme år presenterte den amerikanske etterretningsforskeren Frank Sulloway lignende funn og forklaringer.

Ifølge ham er en av hovedårsakene til forskjellen i IQ at eldre søsken i gjennomsnitt tilbringer mer en-til-en tid med foreldrene og blant annet har tilgang til voksnes utvidede ordforråd, både under lek og på skolen, for eksempel hjelp til lekser.

Eldre barn må også ta seg av søsknene sine og delvis oppdra dem eller lære dem ting. det bekrefter dem sosial rangering i familien og utvikle hjernen deres, noe som gjenspeiles i IQ.

Sulloway mener foreldre kan øke IQen til sine små barn ved å snakke med dem mer én-til-en.

Tvillinger ser ofte veldig like ut og eneggede tvillinger har identisk DNA.

På grunn av delt DNA og nesten identisk utseende, har mange lurt på om tvillingene også har en spesiell mental tilknytning – en form for telepati.

Men flere tiår med eksperimenter som har testet ulike metoder for å måle eller observere tvillingers evne til å lese hverandres tanker har vært mislykkede: tvillingtelepati er aldri bevist.

Selv om tvillingene ikke kan lese tankene til hverandre, tyder flere studier på at de har mer eller mindre samme karakter.

En av de største studiene ble utført av Thomas Bouchard fra University of Minnesota. Fra og med 1979 samlet han inn data fra hele verden om tvillinger som ble separert kort tid etter fødselen.

Han ville teste om eneggede tvillinger var mer like i karakter enn andre. Resultatene, publisert i 1990, viste at karakterene til eneggede tvillinger hadde slående likheter, selv om de aldri hadde bodd sammen.

Dette indikerer at gener er viktigere for karakter enn miljø.

Foreldre lurer noen ganger på om døtre hjelper sine søsken med å utvikle mer tradisjonelt feminine trekk, spesielt en bedre forståelse av egne følelser og gode sosiale ferdigheter.

Forskning indikerer at søstre faktisk kan ha en positiv innflytelse, inkludert på sensitivitet.

I 2014 fullførte 700 ungdommer spørreskjemaer deres livssyn og deres mentale helse.

Det viser seg at gutter og jenter som har vokst opp med søstre er mindre engstelige, føler seg mer støttet av søsknene sine og er mer optimistiske – eller så sier de.

En annen forskning blant rundt 400 familier viser at tenåringer som vokste opp med søstre er mindre utsatt for angst og depresjon enn gjennomsnittlig tenåring.

«Selv når du tar hensyn til foreldrenes innflytelse, utgjør søstre en forskjell på unike måter,» sa forsker Laura Padilla-Walker da hun la ut resultatene.

Ifølge samme studie beskytter jenter søsknene sine mot ensomhet, usikkerhet og frykt.

Sosial sensitivitet kan også påvirkes positivt av søstre, ifølge en intervjustudie fra universitetsstudenter fra 1983.

Intervjuer viste at menn som vokste opp med eldre søstre har bedre samtaleevner enn jevnaldrende som selv er eldre eller som ikke har eldre søstre.

For eksempel snakket menn med eldre søstre dobbelt så lenge som førstefødte i en rekke samtaler, stilte flere spørsmål, så mer på personen som satt overfor dem, og ble mer likt av sine kvinnelige samtalepartnere.

Mellombarnet må ofte mekle mellom eldre og yngre søsken, føler seg fanget og utvikler dermed en forsiktig og diplomatisk personlighet.

Dette er stereotypen til mellombarn, men forskningen peker i en annen retning: mellombarn har en tendens til å være opprørske og mer sannsynlig å havne i trøbbel enn søsknene sine.

For eksempel fant en studie fra 2013 av Patrick Cundiff fra Pennsylvania State University at mellombarn er 33 % mer sannsynlig enn sine eldre søsken for å være involvert i kriminalitet eller drikke mye alkohol.

Risikoen er også større for de yngste barna enn for de eldste, men mellombarn tar den desidert største risikoen i livet.

Forklaringen kan rett og slett være at foreldre tar mindre hensyn til mellombarn.

Det mener i hvert fall et fransk forskerteam, som i 2005 gjennomførte et stort studere publisert som viste at mellombarn er mer sannsynlig enn sine eldre søsken for å komme i kontakt med loven.

Den eldste av barna får all oppmerksomhet fra foreldrene frem til den andres fødsel. Men hvis det er flere barn, vil de få mer oppmerksomhet enn mellombarnet.

Dermed er mellombarnet minst utsatt for foreldretilsyn gjennom oppveksten.

Franske forskere mener at ikke bare foreldreovervåking kan spille en rolle for barnas tilbøyelighet til kriminalitet og annen problematisk atferd, men også hvor godt de kommuniserer med hvert enkelt barn og hvordan de straffer barna.

Bare barn får ekstrem oppmerksomhet fra foreldrene og blir derfor mer egoistiske, i hvert fall ifølge stereotypen.

Denne hypotesen har blitt testet flere ganger. I 1986 ble 200 studier om personligheten til enebarn sammenlignet i en metaanalyse. Forskerne konkluderte med at bare barn ikke er signifikant mer egoistiske enn barn med søsken.

Men i løpet av de siste fem til ti årene peker nye funn i en annen retning, hovedsakelig på grunn av nyere og mer presise metoder for å analysere hjerneaktivitet.

Flere studier basert på hjerneskanninger har for eksempel vist at bare barn i gjennomsnitt har færre aktive nerveceller i den fremre delen av hjernen, den mediale frontale cortex, der sosial innsikt holder til.

Mindre aktivitet i denne delen av hjernen er assosiert med svakere sosial følelse.

Vi vet også at når to personer samhandler, viser deres mediale frontale cortex lignende aktivitet. Hjerneaktiviteten deres er dermed synkronisert, noe som øker den gjensidige tilliten.

EN studere i kinesiske barn har derfor sett på aktiviteten til denne delen av hjernen.

Forskerne fant lavere grad av synkronisering, og derfor mindre tillit, hos enslige barn enn hos barn med søsken.

Dette indikerer at det er vanskeligere for bare barn å oppnå gjensidig forståelse med andre.

Redusert hjerneaktivitet indikerer også at det er vanskeligere for bare barn å føle empati, mener forskerne.