Hans virkelige navn? Isbjørn N23992: en 17 år gammel isbjørnhunn fra den fjellrike skjærgården på Svalbard, et norsk territorium som ligger mellom Grønland og King George Island, midt i Polhavet. I september i fjor brøt dyret med kallenavnet Frost og ungene hennes seg igjen inn på feriehytter i denne regionen, som er veldig populær blant polarturismen. Hvorfor ? Sannsynligvis for å lete etter mat der.

På nettstedet Svalbardposten, som omtaler saken, følger bilder av interiøret i ødelagte bygninger bilder av en isbjørn som står mot døren til en hytte. Stilt overfor mangfoldet av disse hendelsene, og med ankomsten av polarnatten som kaster skjærgården ned i mørket i flere uker, mener en lokal folkevalgt at det kan være å foretrekke å avlive Frost for å unngå en tragedie – spesielt når barna drar til skolen. Selv om Frost fram til i dag aldri har skadet noen.

Økning i konflikt mellom menneske og dyreliv

Svalbard er ikke et enkelttilfelle. Over hele kloden har konflikter mellom mennesker og dyreliv blitt drastisk intensivert i flere år. I de fleste tilfeller er det tap av naturlige habitater og reduksjon av buffersoner som genererer denne typen ødeleggende kollisjon for både dyr og homo sapiens. På Svalbard derimot, hvor bare 2.700 mennesker bor sammen med rundt 300 isbjørner over et enormt område på 61.000 kvadratkilometer, burde ikke problemet oppstå. Men global oppvarming, som eroderer havisen, har redusert deres naturlige jaktterreng. I tillegg kommer økningen i antall turister. Dette har hatt en pervers effekt på oppførselen deres: Ved å venne seg til tilstedeværelsen av mennesker har pattedyr blitt mer uforferdet og forbinder telt og hytter med nærvær av mat.

Les ogsåPå Sri Lanka raser konflikter mellom mennesker og elefanter

Frost ble oppdaget av forskere i 2009 i en alder av fire år, og har blitt sporet av en GPS-halsbånd siden 2017. Enheten sender geolokaliseringen hennes én gang om dagen til forskere ved Norsk Polarinstitutt. Hvis dyret kommer inn i en radius på mindre enn 25 kilometer rundt Longyearbyen, hovedstaden på Svalbardskjærgården, sendes signalet hver fjerde time – frekvensen på sendingen kan økes, men på bekostning av batteriet. Det er også takket være halsbåndene (ca. 70 blir installert hvert år av forskere) at Norsk Polarinstitutt kan studere utviklingen av isbjørnens oppførsel, spesielt i forhold til reduksjonen i havis. Et isflak som ifølge NASA-satellittstudier mister omtrent 13 % av overflaten hvert tiår.

En fransk turist ble skadet i sommer

Hvis Frost selv aldri har skadet noen, har ikke ungene hennes gjort det. I august i fjor ble en fransk turist skadet i armen av en av dem. Livet til offeret, som var på tur med 25 andre mennesker, var ikke i fare, men ungen, skadet av rifle, ble avsluttet av myndighetene. I august 2020 mistet en 38 år gammel nederlender livet i en lignende ulykke i en leir nær Longyearbyen. I kjølvannet av disse hendelsene har skadene forårsaket av Frost og hans barn på flere hytter fått noen innbyggere i hovedstaden til å kreve tiltak. En av dem er drap på dyret.

Men i Norge er loven veldig fast på anvendelsen av denne løsningen. Et dyr kan slaktes «når det anses nødvendig for å avverge en fare for en persons liv eller helse, eller for å unngå betydelig materiell skade», klargjør Svalbardmiljøloven i sin artikkel 33. I saken om Freya, hvalrossen som gikk om bord i båter i Oslo havn, var beslutningen om å avlive dyret tatt av Fiskeridirektoratet etter samråd med flere vitenskapelige myndigheter som hadde frarådes en ikke-dødelig tilnærming.

Ofte tatt for gitt av allmennheten, er det ikke lett å bedøve og flytte dyr – vær vitne til den mislykkede redningen av hvithvalen som strandet i Seinen i fjor sommer. I 2020, på Svalbard, ble en to år gammel unge sett mindre enn tre mil fra Longyearbyen. De lokale myndighetene hadde tatt av et helikopter for å forfølge ham, immobilisere ham med en beroligende pil for å frakte ham nordøst i skjærgården. En operasjon overvåket av forskere fra Norsk Polarinstitutt som resulterte i at dyret døde, forårsaket av hjertesvikt relatert til stress og anestesi.

Svalbard er ikke Oslo eller Paris. Man må venne seg til å leve med villmarkens fare.

Asgeir Helgestad, regissør for en dokumentar om bjørnen Frost

Ved begynnelsen av polarvinteren er skjebnen til Isbjørn N23992 derfor ennå ikke beseglet. Og hun som hun skylder kallenavnet «Frost», regissøren og fotografen Asgeir Helgestad, håper hun ikke skal lide samme skjebne som hvalrossen Freya. – Når du bor på Svalbard, må du venne deg til å leve med villmarksfaren. forklare til Figaro den som fulgte bjørnen og ungene hennes i fem år for dokumentaren hans «På isen, en dronning uten et kongerike», sendt på France 3. «Du må forstå at Svalbard ikke er Oslo eller Paris. Vi er 7,5 milliarder mennesker på planeten, må vi virkelig ta kontroll over hver kvadratmeter for å gjøre den trygg? »

For regissøren ville det være en dyp urettferdighet å avlive Frost. «Hun er en av de mest kjente isbjørnene på planeten! Hun har dukket opp i andre dokumentarer, på Netflix eller på BBC… Hun har bidratt enormt til å øke bevisstheten om oppvarmingen av Arktis, som er den regionen på kloden som opplever de raskeste temperaturøkningene. » Hvis loven for øyeblikket er på hans side, gjenstår det å se hvordan den norske regjeringen vil velge å handle i saken om Isbjørn N23992.

SE OGSÅ – Norge: Hvalrossen Freya, Oslofjordens stjerne, ble avlivet