Det er utrolig hva offentlige folk kan gjøre for å spare penger.

Tilskuddene vil gå ned for ferger

En merkelig situasjon har oppstått i Norge, et av de rikeste europeiske landene.

I landets parlament har samferdselskomiteen foreslått å kutte i statlige bevilgninger til enkelte fergelinjer i fjorden og å forlate sakte- og hurtiggående ferger. Hovedårsaken er at disse fergene krever mye tilskudd over statsbudsjettet.

Forslaget gjaldt i hovedsak kysten av den norske regionen More og Romsdal mellom Bergen og Trondheim. Nesten alle fergeforbindelser kan avsluttes her. Disse områdene er mindre befolket. Stortingets samferdselskomité har foreslått å subsidiere ferger i områder der det bor flere.

Den foreslåtte nye pålegget ville nok bli mest mislikt av ålesundingerne, da i det minste noen forbindelser til fastlandsfjordene ville gå tapt. Mange steder ville fergeforbindelser fra den ene siden av fjorden til den andre eller fra fastlandet til øyene bli avskåret.

– Det er ikke en eneste person i Mør- og Romsdalsregionen som skulle ønske at fergetilbudet ble lagt ned. Lokale ferger har vært underfinansiert i mange år, noe som gjør det vanskelig å operere. Den langsomme ødeleggelsen av fergetilbudet fører til deres død, sier ordfører i Møre og Romsdal, Line Hotmos Hoem.

Ordføreren mener at når fergene legges ned, vil også mange virksomheter i området opphøre. Kystlinjen vil bli ødelagt etter hvert som folk flytter til bedre betjente steder.

Et litauisk eksempel for nordmenn

I Litauen er det vanskelig å forestille seg betydningen av lokale ferger på norskekysten, som er uthulet med fjorder og øyer.

I Litauen har vi en seriøs lokal fergelinje fra Klaipėda til Smiltyne. Uten den ville livene til innbyggerne i den kuriske spyttet endret seg til det ugjenkjennelige. Hvis det skulle skje, ville kanskje litauerne, som nordmennene nå, forårsaket det såkalte keltiske opprøret.

«Vilkynė» kan være et godt eksempel for nordmenn på at gamle tradisjoner, selv om de ikke gir mye overskudd, bør bevares.

Dersom fergeruten mellom Klaipėda og Smiltynė blir avbrutt i Litauen vil problemet kunne løses ved å bygge en relativt liten bro, broene i Norge ville ikke løst problemet. Det er tusenvis av fergelinjer i dette landet, med små ferger som stort sett bare frakter lokalbefolkningen. Kanskje en annen turist blir tatt på fergen.

Det er noe lignende i Litauen ved Nemunas-elven, der «Vilkynė»-fergen går fra den ene bredden til den andre nær Vilkija. En slik ferge og en slik rute er de eneste som er bevart i Litauen. Det er både eksotismen og kulturen til den gamle tradisjonen med å flytte fra den ene bredden av Nemunas til den andre.

«Vilkynė» kan være et godt eksempel for nordmenn på at gamle tradisjoner, selv om de ikke gir mye overskudd, bør bevares.

Eksempel: «Vilkynė»-ferge som krysser Nemunas i Kaunas-regionen. Foto av K. Rimavičius.

Giants led også tap

Reduksjonen i fergelinjer i Norge minner litt om nedleggelsen av små bygdeskoler som fant sted i Litauen. I vårt land, etter nedleggelsen av grunnskoler på landsbygda, ble problemet løst ved å innføre gule skolebusser.

Nordmenn må også se seg om etter nedleggelsen av kystfergelinjene i Møre og Romsdalsregionen. Det mest utrolige er at et land rikt på olje, gass, sjømat løser problemer på samme måte som fattige Litauen – til skade for vanlige innbyggere i regionen.

Driften av fergelinjer i Norge er virkelig et alvorlig problem. Ikke bare de små fergelinjene kan ikke overleve uten norske statsmidler, men også de store fergene som seiler langs sør-, vest- og nordkysten av Norge fra Oslo til Tromsø. Tjenestemenn i fergeselskapene «Havila Kystruten» og «Hurtogruten» som jobber på norskekysten forklarte at de i 2022 led store tap. De var forårsaket av de altfor høye drivstoffprisene på skip og lønnen til fergeseilere. Ferjeseiling på norskekysten i 2022 har ennå ikke kommet seg helt etter den globale pandemien.