Etter min lange erfaring med rettssaker i internasjonale tvister har det ikke vært et tilfelle hvor et europeisk land, klar over konsekvensene, ville endre lovene i landet sitt kun for å tilfredsstille et annet lands interesser og dermed overføre sine nasjonale interesser og sine entreprenørers rett til et rettferdig forsvar av deres interesser i internasjonal voldgift.

Dersom Saeima i Republikken Latvia, på grunnlag av bestemmelsene foreslått av Norge, vedtar et lovutkast som vil si opp avtalen om fremme og beskyttelse av gjensidige investeringer inngått for 30 år siden mellom staten Latvia og Kongeriket Norge (heretter referert til som investeringsbeskyttelsesavtalen eller -avtalen, eller BIT), så er i realiteten de eksisterende bestemmelsene i avtalen endret og det vil bli opprettet betingelser for at den norske stat mest sannsynlig slipper å betale kompensasjon i beløpet på 449 millioner euro til det latviske selskapet i tilfelle internasjonal voldgift gir tilfredsstillelse til selskapets krav.

Det bør nevnes at Norge, etter å ha mottatt North Stars klage mot den norske stat i den såkalte «snøkrabbefangst»-saken, begynte å si opp investeringsbeskyttelsesavtalene som ble inngått ikke bare med Latvia, men også med Litauen.

Det latviske selskapet «North Star», som vi representerer som et advokatfirma ved International Centre for Settlement of Investment Disputes (heretter også – ICSID), anla søksmål for flere år siden for investeringsbeskyttelse med regjeringen i Kongeriket Norge angående forbud mot snøkrabbefiske i Barentshavet. I fjor høst fant de første høringene av dette kravet sted, hvoretter en avgjørelse bør treffes i løpet av de kommende månedene. Ved en positiv avgjørelse vil den siste fasen begynne, hvor voldgiften allerede vil avgjøre nøyaktig hvor mye skade som er forårsaket og tap av fortjeneste. Denne internasjonale voldgiftsdomstolen ville basere sine avgjørelser på traktaten. Men dersom den ikke lenger eksisterer, slik den latviske staten for tiden forsøker å endre etter anmodning fra Kongeriket Norge, vil også kravet om økonomisk kompensasjon være grunnløst.

North Star begynte kommersielt snøkrabbefiske i Barentshavet i 2014 og fortsatte inntil Norge forbød det å fiske i Barentshavet i januar 2017, etter det høyprofilerte beslaget av snøkrabbe, et av hans skip, Senator.

Fra 31. oktober til 4. november 2022 ble merittbehandlingen av «North Star»-saken holdt ved International Centre for Settlement of Investment Disputes. Argumentene til advokatene til «North Star» var mer overbevisende under denne høringen. Voldgiftshøringen var offentlig og direktesendt, hvor Norge ikke redegjorde for sine handlinger angående vilje til å iverksette oppsigelse av avtalen. Norge har heller ikke forklart hvordan og hvorfor de samarbeidet med Den russiske føderasjonen mot EUs fiskeriinteresser i Barentshavet. Vi forstår at etter gjennomgangen av North Star-saken av Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister, har EU også foreslått at dette spørsmålet skal behandles på årsmøtet til fiskerikommisjonen i Nordøst-Atlanteren, spesielt med tanke på av dagens omstendigheter der Norge handler til fordel for Russland – mot EUs interesser med hensyn til fiske i Barentshavet.

Den estimerte inntekten fra snøkrabbefiske i Barentshavet er 1 milliard euro per år og kan overstige torskefisket. Mellom 2013 og 2016 fisket 30 til 35 europeiske, russiske og norske fartøy denne nye ressursen. North Star har vært aktivt involvert i snøkrabbefiskeprosessen med fire fiskefartøyer og planlegger å anskaffe ytterligere to, som også vil få lisenser fra Landbruksdepartementet for retten til å fiske denne populære krabbearten. Minst 90 % av EU-fartøyene som deltok i dette nye fisket førte flagget til Latvia eller Litauen, dvs. de baltiske statene.

Da Norge stengte internasjonale fiskevann i koordinering med Russland fra 2017, utstedte EU 20 konsesjoner under sine årlige fiskeforskrifter for snøkrabbefiske rundt Svalbardfarvannet. Av disse 20 snøkrabbefiskekortene i Barentshavet ga EU 11 lisenser til Latvia, 4 lisenser til Litauen og 1 lisens til Estland. Dette er et betydelig antall lisenser med tanke på Latvias potensielle økonomiske fordeler.

Hvis inntektene fra snøkrabbefisket nådde 1 milliard euro, og hvis EU eide ca. 1/3 av fisket, og Norge og Russland eide 1/3 hver også, betyr dette at de baltiske statenes estimerte inntekter fra slikt fiske. kan være rundt 330 millioner euro per år, og latviske selskaper vil motta minst halvparten av dette beløpet, eller enda mer, det vil si 165 millioner euro. Når det gjelder offentlige inntekter for Latvia, inkludert skatter, for ikke å snakke om skapelsen av nye arbeidsplasser i Latvia og andre steder, kunne dette ha vært veldig viktig.

Norge har imidlertid valgt å samarbeide med Russland ved å endre reglene for fangst av snøkrabbe i Barentshavet, inkludert deres juridiske betegnelse fra en «ikke-fiskende» art til en «fiskende» art, slik at Norge kan bruke sin jurisdiksjon over kontinentalsokkelen over fiskeriet, som i flere år alle interesserte land (inkludert Norge selv, Russland og EU) har anerkjent som internasjonalt farvann.

Derfor vil det være strategisk viktig for Latvia å holde avtalen i kraft i det minste med hensyn til eksisterende investeringer i Norge, som også vil omfatte fiskekort utstedt av Latvia.

Følgelig er slike interesser ikke begrenset til North Stars krav til International Centre for Settlement of Investment Disputes. En investeringsbeskyttelsesavtale, som Latvia-Norge investeringsbeskyttelsesavtalen, skaper rettigheter ikke bare for latviske borgere, men også for den latviske staten selv. Der lisenser utstedt av Latvia påvirkes av beslutninger tatt av Norge, påvirkes Latvias egne rettigheter. Mens «North Star» fortsetter å gjøre opp sitt krav mot Norge, har Latvia også rettigheter knyttet til Norges manglende anerkjennelse av fiskekort utstedt av Latvia under investeringsbeskyttelsesavtalen. Artikkel X i traktaten sørger for tvisteløsning mellom stater eller «stat-stater» i tillegg til «investor-stat»-tvisteløsning fastsatt i artikkel IX. Det er uklart hvorfor Latvia skal skynde seg å avslutte traktatretten til å henvise til den ugunstige behandlingen av latviske investeringer i Norge, spesielt gitt den pågående gjennomgangen av den traktatbaserte tvisten med Norge. Vi mener at utenrikskomiteen og Saeima kan vurdere dette spørsmålet på nytt før de stemmer om oppsigelse av investeringsbeskyttelsesavtalen.

I tillegg kan måten Norge ønsker å si opp investeringsbeskyttelsesavtalen på, føre til rettslige konsekvenser og problemstillinger som er direkte knyttet til den fortsatte behandlingen av North Stars krav ved International Centre for Dispute Settlement, knyttet til investeringer og prosedyrer foretatt i denne sammenheng. I dokumentene vi har tilgjengelig, ble det opplyst at Utenriksdepartementet mente at oppsigelsen av avtalen ikke ville påvirke kravet til «North Star». Derfor foreslo vi i fjor for Utenrikskomiteen, Utenriksdepartementet og Landbruksdepartementet at en uavhengig sakkyndig uttalelse om de foreslåtte endringene i avtalen og dens oppsigelsesbestemmelser, som gir oppsigelse av investeringsbeskyttelsen mens avtalen var i kraft, ville være nødvendig. I tillegg er det ikke vurdert hvordan og om bestemmelsen som er inkludert i avtalen om manglende evne til å sette i gang nye voldgiftsprosesser eller opprette nye voldgiftspaneler vil påvirke spesifikke «North Star»-rettslige prosesser. Etter vår mening indikerer bestemmelsen i avtalen, som Saeima har til hensikt å godkjenne, at etter at avtalen mister sin kraft på grunnlag av en lov vedtatt av Saeima, vil verken den latviske staten eller noe latvisk selskap ikke tillates og det vil ikke være mulig å opprette en ny voldgiftsdomstol eller dens sammensetning for videre behandling av tvisten basert på avtalen om fremme og beskyttelse av investeringer.

Jeg oppfordrer utenrikskomiteen og Saeima til å revurdere konsekvensene av en slik politikk for Latvias økonomiske interesser, og ta hensyn til det som skjer med hensyn til tilgang til snøkrabbefisket i Barentshavet, før jeg gir sitt samtykke til oppsigelse av avtalen investeringsbeskyttelsesavtale i samsvar med forslaget fremmet av Norge.

Jeg vil legge til at jeg har 15 års erfaring i voldgiftssaker og internasjonale tvister, jeg har vært rådgiver for Canadian Trade Law Office, som har jobbet med ca. 15 bilaterale investeringsavtaler og deltatt i forhandlinger om investeringsdelen av CETA , frihandelsavtalen mellom Canada, EU og dets medlemsland. Vårt advokatfirma representerer både land og saksøkere i lignende investeringsforsvarssaker for internasjonale voldgiftsdomstoler. Som hovedrådgiver behandler jeg et bredt spekter av kommersielle voldgifts- og investeringsbeskyttelsessaker, inkludert under UNCITRAL International Arbitration Rules. Jeg er også sertifisert til å praktisere i Paris, New York og Ontario. Jeg fungerer som voldgiftsdommer, også som eneste voldgiftsdommer eller president for voldgiftsdomstolen i International Chamber of Commerce (ICC) voldgiftsdommer, også som representant i tvister angående internasjonale handelsavtaler, som NAFTA og USMCA (North American Free Trade Agreement).

Innenfor rammen av nasjonale bilaterale investeringsavtaler, i samsvar med kravene til voldgiftsdomstolen, representerer jeg også staten Latvia og regjeringen eller dens selskaper i flere rettslige prosesser:

• krav på 449 millioner euro fra det latviske fiskeselskapet SIA “North Star” mot Kongeriket Norge (aktiv prosedyre);
• Den latviske regjeringen mot en britisk investor for tilbakekall av lisensen til PNB Bank, hvor det søkes om kompensasjon fra den latviske regjeringen for majoritetsaksjonærens tap av kontroll over banken;
• Vellykket forsvar av den latviske regjeringen i UNCITRAL-voldgiftsprosessen i henhold til investeringsbeskyttelsesavtalen mellom Sveits og Latvia i forbindelse med avviklingen av en latvisk bank;
• Forsvar av den latviske regjeringen for UNCITRAL Voldgiftsdomstolen i henhold til investeringsbeskyttelsesavtalen mellom Latvia og Estland i tvisten om sektoren for fornybar energi, banklån og insolvensen til Bank of Latvia.

Jeg representerer også interessene til det litauiske fiskeselskapet «UAB Arctic Fishing» i en klage mot Kongeriket Norge i en lignende klage angående forbud mot snøkrabbefiske.