Dyresentre i Latvia går for tiden tom for plasser for nye dyr. Utenfor grensene til landet vårt er det andre lover, andre sosiale krav.

«Det er ingen hunder på gata her, ingen hunder i det hele tatt,» sa Indra Polika, som bor i Tyskland.

— Jeg har heller ikke sett noen herreløse katter i Bremen. Det går noen få katter rundt her i gården fordi de bor her.

Indra har bodd i Tyskland i 12 år, og kommer med en hund og to katter. Den registrerte hunden Kimi er nå en integrert del av livet hans og Indra betaler en årlig skatt på 150 euro for hunden. I motsetning til Latvia, i Tyskland må hver hundeeier få rett til å holde hund.

«Det er flott, da lærer du også noe ekte i denne læringsprosessen, som du også trenger å vite om dette dyret – om dets oppførsel, om dets behov. Det er også omsorg, hans behov, førstehjelp, ”lister Indra. «Alt om hunden blir fortalt der, starter med hvordan den er designet, hvordan og hvor lenge den bæres, når letingen etter hunden begynner, deretter blir situasjonene forklart og ledsaget av bilder slik at du kan navigere når hunden er sint, når han er glad, når han er bekymret, når han bare venter – så du kan lese dette dyret.»

Det er umulig å registrere en hund uten teoretisk og praktisk opplæring.

«Jeg vet at det er hunder som er uregistrerte, hvis eiere har «unnsluppet» den registreringen, men de går egentlig bare rundt på gårdene her og de kommer ikke til parken, sa Indra. «Jeg går til parken med hunden min, jeg har et registreringsmerke som hunden skal ha på seg, og hvis politiet stopper meg, har de rett til å spørre om hunden min er registrert.

Dersom hunden ikke er registrert vil de samle inn all informasjon om kjæledyret mitt og hvor lenge jeg har hatt det. Deretter vil de kreve et gebyr for å holde en hund, ikke bare for den tidsperioden, en bestemt måned eller dag, de vil kreve for den tiden de kan angi som varetektstid, og med renter, selvfølgelig. »

Dyrehjem finnes i Tyskland så vel som i Latvia, sa Indra. De vedlikeholdes med givermidler. I årevis har Indra betalt nøyaktig én euro inn på kontoen til et spesifikt krisesenter hver måned. Det er mange givere. Dyrene i disse tilfluktsrommene går på brød for livet, de blir ikke sovnet. Et stort antall valper havner der på grunn av ulovlige oppdrettere som leverer hunder til det østeuropeiske markedet, påpekte Indra.

«Å ta et dyr ut av krisesenteret er en svært alvorlig sak, det er også et spørsmål om penger, fordi du må betale den obligatoriske kompensasjonsskatten, velferdsskatten, som er, hvis jeg ikke tar feil, på 300 euro.» sier Indra.- De kommer til huset hvis de mener det er nødvendig, sjekk situasjonen hjemme. De vil garantert bli kjent med familiemedlemmene. De vil sikkert se etter og gi preferanse til eiere som har et privat hus med hage, de vil ta hensyn til alder, sivilstatus, utstyr [apstākļi]alt er under vurdering.»

I mellomtiden, i Norge, har familien til Evita to store hunder. Kvinnen sier det

Norge har så strenge dyrevelferdsbestemmelser at ingen sannsynligvis vil bryte dem.

«I Latvia, til høyre og til venstre, gir vi alle hunder, så kaster vi dem ut og så slår vi dem, lenker dem og andre ting. Det er forferdelig, det er så uansvarlig i Latvia», beklager Evita Berga. «Jeg tror her, hvis du gjør en feil, tror jeg de må det forferdelige straffer, for det er likt for alle nordmenn her – hvis det står i boka, så er det ikke noe avvik fra normen. Jeg har for eksempel en hund kjøpt i Latvia, den andre i Norge. Skal du kjøpe en hund i Latvia og ta den med til Norge, må den være minst fire måneder gammel. Selvfølgelig skal alle vaksiner være i orden, alle papirer skal være i orden, og det er også visse raser som ikke kan [ievest]. De har svært få varianter tilgjengelig for kjøp. Du kan kjøpe alle mulige hunder i Latvia. Det er veldig få raser her, og de er for det meste jakthunder, for på egenhånd [norvēģi] jakte mye, i skog og fjell.»

I Norge, i motsetning til Tyskland, skattlegges ikke kjæledyr. Tjenestene til en veterinær er imidlertid veldig dyre her, så Evita har framsynethet til å kjøpe helseforsikring for hundene sine.

«Det er regler her, tisper, for eksempel, kan ikke steriliseres. Gutter i noen tilfeller, men de har det som kjemisk kastrering. For eksempel kan du sterilisere katter, hunder – du kan ikke Du kan ikke. Det er mot loven, hvis bare den tispa hadde helseproblemer,» forklarte Evita. «For eksempel, hvis hunden min biter en annen hund på gaten eller i et møte et sted, ingen bryr seg om hva som skjedde der, kanskje den hunden var i bånd, så skriver den andre eieren en anmeldelse til politiet, hunden min kan også sprøyte. Det er veldig strenge lover om alt dette.»

Verken hunder eller katter går rundt i gatene, delte Evita sin erfaring. Hun har aldri hørt om dyrevær her i landet.

«Det er en annonseportal her, og de bare gir dem bort,» sa eieren av to hunder. «Hvis det er omstendigheter eller de ikke kan håndtere det, gir de det bort eller selger det, men det er vanligvis på gaten [suņu] Nei nei.»

Hva påvirker folks holdning til kjæledyr, hvorfor i andre land blir hunder og katter behandlet med respekt og det kreves ansvar av eierne, men her er krisesentrene fulle av dyr?