Det viser seg at helsen ikke har godt av et glass vin av og til

Noen studier tyder på at folk som drikker alkohol med måte lever lenger enn de som ikke drikker i det hele tatt. Men alle som bruker slike studier for å rettferdiggjøre moderat drikking, gjør noe galt, antyder en ny studie. Fordi disse studiene er verdiløse.

Dette kan leses i bladet JAMA. Forskerne baserer sin konklusjon på en gjennomgang og metaanalyse av 107 kohortstudier der totalt mer enn 4,8 millioner mennesker deltok. Forskerne så spesifikt på sammenhengen mellom alkoholforbruk og dødelighet av alle årsaker, men tok også hensyn til andre faktorer som kan påvirke dødelighetsrisikoen, som alder og kjønn på testpersonene. Dette fører til ganske skuffende konklusjoner. For eksempel fant forskere ingen indikasjoner på at personer som drikker av og til (mindre enn 1,3 gram etanol per dag, eller ca. 1 drink per uke) eller personer som bruker mellom 1,3 og 24 gram etanol per dag) har lavere risiko for å dø enn folk som ikke drikker alkohol i det hele tatt. Det er derfor ingen helsegevinster ved å drikke små mengder alkohol, skriver forskerne.

Ikke overraskende
Og i samme studie avslører de også at inntak av alkoholholdige drikker, selv i små mengder, har en helseskadelig effekt. «Selv lavt og moderat alkoholforbruk kan ha negative effekter på helsen,» konkluderer forsker Jinhui Zhao. Dette overrasker ham ikke. «Hovedingrediensen i alkohol er etanol, og dette, sammen med metabolske produktene den produserer, kan skade menneskekroppen.»

Forrige søk
Selv om resultatene ikke overrasker Zhao, kan de sikkert overraske andre. Tidligere studier har antydet at moderat alkoholforbruk – fra én drink per uke til maksimalt to drinker per dag – kan være til fordel for helsen. Disse studiene – for det meste observasjonsmessige – fant at personer som drakk alkohol i moderate mengder hadde lavere risiko for død enn personer som ikke gjorde det. Denne konklusjonen er selvsagt i strid med det Zhao og kollegene nå sier. Zhao tror han kan forklare denne motsetningen; tidligere studier var ugyldige.

Dårlige studier
Disse tidligere studiene undersøkte også en sammenheng mellom alkoholforbruk og årsaksspesifikk dødelighet eller dødelighet av alle årsaker. Men det ble gjort feil, skriver Zhao og kollegene. For eksempel er det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til andre faktorer som (ved siden av alkoholforbruk) påvirker dødsrisikoen. Drikkere ble også noen ganger feilklassifisert.

Feil klassifisering
I sin analyse oppdaget forskerne for eksempel studier der personer som hadde sluttet å drikke ble klassifisert som ikke-drikkere. Selv om det kan være faktisk nøyaktig, er det ikke helt riktig, sier forskere. For når folk slutter å drikke, er det ofte på grunn av helseproblemer. På grunn av disse helseproblemene har disse tidligere drikkerne en mye høyere risiko for dødelighet enn avholdsmenn. Ved å gruppere disse tidligere drikkerne med avholdsmenn, øker dødelighetsrisikoen for denne gruppen og vi kan gi inntrykk – feilaktig – at avholdenhet er mindre bra for helsen og er forbundet med høyere dødelighetsrisiko enn inntak av litt alkohol.

Andre faktorer
Videre har tidligere studier som undersøker sammenhengen mellom alkoholforbruk og risiko for død ofte ikke tatt tilstrekkelig hensyn til andre faktorer som (muligens i tillegg til alkoholforbruk) kan påvirke risikoen for død. Vurder for eksempel alder, kjønn, inntekt og livsstil (inkludert kosthold og trening).

Dette blir raskt skadelig, spesielt for kvinner
Den nye studien viser – som nevnt – ikke bare har moderat alkoholforbruk ingen helsegevinster; Forskning gir også en bedre forståelse av når alkoholforbruk blir skadelig. For kvinner er denne terskelen allerede 25 gram etanol per dag. Det er bemerkelsesverdig at det er litt høyere for menn: 45 gram etanol per dag. «Vår metaanalyse viser at kvinnelige drikkere har en betydelig høyere dødelighetsrisiko enn menn,» bekrefter Zhao. «Vi vet egentlig ikke hvorfor. I følge noen tidligere publiserte studier om spesifikke helsetilstander og alkoholforbruk, kan kvinner være mer utsatt for alkoholinduserte helseproblemer, som leverbetennelse, hjerte- og karsykdommer, besvimelse, bakrus og visse former for kreft, som brystkreft.

Basert på forskningen gir Zhao klare råd. «Drikkere bør drikke mindre eller slutte å drikke. Alkohol inneholder ingen ingredienser som kan beskytte oss mot sykdom, og selv moderat alkoholforbruk kan være skadelig for mennesker. Dette er grunnen til at folk ikke bør oppmuntres til å drikke i håp om å være til fordel for helsen deres. »

Natassian Ullmann

Frilans popkulturelsker. Typisk nettguru. Prisvinnende gründer. Hengiven bacon-banebryter. Musikkviter

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *