Som spaltist og radioprodusent, men også som tidligere politiker, liker jeg å diskutere med alle og om emner jeg kjenner eller vet om. De siste årene har jeg også gjort dette på sosiale nettverk. Veldig ofte kommer jeg over en mening som jeg tenker på: hvordan kommer du dit, hvem gjentas her eller tar du egentlig feil? Så jeg vil noen ganger kaste meg inn i diskusjonen med noen begrunnede motargumenter, med fare for mitt eget liv. For jeg roper ikke bare noe. Du bryr deg ikke om du har representert støttespillerne dine i politikken i 21 år. Hule argumenter eller usannheter blir med rette straffet hardt i disse kretsene, spesielt av skarpe journalister.

Svært ofte ser jeg noe som jeg tenker på… kom igjen…. det er bare ikke sant, hvorfor skriver du dette, hvem vil du provosere, lure eller fornærme? Det er da ofte en etterprøvbar løgn. Vanligvis også skrevet av noen som er så redde for egen skriving at det ikke kan gjøres under eget navn og med et ondskapsfullt bilde eller tullete flagg i profilen.

Jeg plasserer da regelmessig et veddemål. Jeg spår så etter hvor mange reaksjoner folk vil spille hardt mot personen, banne, true, klage på formen eller ønske å bytte tema. Dette skjer vanligvis etter 2. eller 3. betydelige svar fra meg. Da begynner folk å snakke om venstremann, tilskuer, idiot, gut mann eller verre. Da må jeg finne en skikkelig jobb! Etter denne argumentasjonen tenker jeg umiddelbart: Jeg mente det ikke! Det er flott å leve av fordelene mine hver måned. Takk, selvfølgelig, til skattebetaleren.

Det hender også veldig ofte at folk da begynner å snakke om skjemaet. Da burde jeg ha stavet det annerledes. Vanligvis er reaksjonen på telefonsvareren veldig dårlig skrevet, men med ord som jeg helst ikke skriver her på Joop. Det hender også jevnlig at du snakker om den sølle bruken av en terrassevarmer, for eksempel, og at de i mindre enn 3 svar allerede snakker om det «alternative faktum» at jeg er et World Economic Forum-leketøy (ja, virkelig). Alle forutbestemt til ikke lenger å ville snakke om denne terrassevarmeren.

Og ja, det hender også at de begynner å sende e-post. Også selvfølgelig med en så dum e-postadresse. Da går folk ofte enda lenger og jeg blir møtt med alle slags bestillinger og forespørsler. Jeg synes alltid det er vanskelig å ikke smile. Dessuten er det noen ganger seriøse mailer som jeg svarer på med all min kjærlighet.

Nå tilbake til disse innsatsene. Jeg vinner dette spillet veldig ofte. Altfor ofte! Det er faktisk bekymringsfullt, for jeg pleier å satse på en billig flaske rosé eller noe. Jeg vil heller ikke koste miljøet mitt for mye.

Det er derfor min appell til foredragsholderne, bare for helsen min: slutt å si ting du ikke vet noe om, og hvis du finner meg i en diskusjon, ikke gjør det jeg har beskrevet her. For hvis du fortsetter med dette, kommer jeg til å bli alkoholiker.