Inspirert av klassiske alfabeter, som det romerske alfabetet, skapte germanske folk sin egen skrift, runer.

Runer er den eldste skriftformen i Skandinavia og er kjent for å ha blitt brukt kontinuerlig fra begynnelsen av våre fortellinger, helt frem til vikingtiden (slutten av 700-tallet til rundt 1100) og til slutten av middelalderen. De ble brukt lengst på Island og den svenske øya Gotland, men runene ble også brukt enkelte steder i det indre Sverige frem til 1800-tallet.

Tusenvis av steiner med runeinnskrifter fra vikingtiden er funnet i Skandinavia, men det er få spor etter runer fra tidligere tid. Til sammen er det bare funnet rundt tretti runesteiner i Norge, som antas å stamme fra romersk jernalder og den såkalte folkevandringstiden (opp til rundt 550 e.Kr.). Disse steinene ble imidlertid ikke funnet i sin opprinnelige arkeologiske kontekst og er derfor ikke nøyaktig datert.

Det endret seg da arkeologer fra Kulturhistorisk Museum (KHM) ved Universitetet i Oslo gravde ut et gravfelt på Østlandet. Dette arkeologiske stedet heter Svingerud og ligger ved Tyrifjorden, beryktet for øya Utøya, der den høyreekstreme terroristen Anders Breivik utførte en massakre i 2011.

I Svingerud fant arkeologer en runestein i en grav som inneholdt menneskelige levninger og gravgods høsten 2021. De holdt funnet hemmelig i over ett år til graven kunne dateres med sikkerhet. Karbondatering viste at graven – og dermed også steinen – dateres fra år 1 til 250 e.Kr.

Dette gjør Svingerudsteinen, Svingerudsteinen som funnet ble kalt, til den eneste runesteinen som er funnet i en daterbar arkeologisk kontekst fra før 300 e.Kr.. Innskriften gir nye innsikter i utviklingen og bruken av runeskrift i eldre jernalder og jernalder. Denne oppdagelsen har nå fått forskere til å lure på om andre runesteiner også kan være eldre enn tidligere antatt. Til nå har eksperter trodd at runesteiner først dukket opp på 300- til 400-tallet e.Kr.