Type 1 diabetes er en autoimmun sykdom der immunsystemet angriper sine egne celler.

Dette påvirker de såkalte betacellene i bukspyttkjertelen, og får dem til å miste evnen til å produsere hormonet insulin. I utgangspunktet kan cellene fortsatt produsere insulin, men etter hvert kan kroppen ikke lenger produsere hormonet i det hele tatt og pasienten blir avhengig av ekstra insulin resten av livet.

Insulin fungerer som en slags nøkkel som signaliserer celler i muskler, fett og lever for å absorbere sukker fra blodet. Hormonet spiller en viktig rolle i å senke blodsukkernivået og omdanne sukker til energi.

Det er imidlertid ikke kjent hva som får immunsystemet til å bekjempe bukspyttkjertelceller hos pasienter med type 1 diabetes.

Type 1 diabetes er en genetisk sykdom, mens type 2 er en livsstilssykdom som kan forebygges hos de fleste gjennom sunt kosthold og trening.

Viruset bidrar til utviklingen av diabetes

I den nye forskningennylig publisert i tidsskriftet Naturmedisin, Norske forskere ga de antivirale legemidlene pleconaril og ribavirin i seks måneder til 48 barn i alderen seks til 16 år som nylig hadde fått diagnosen type 1 diabetes.

Forskere mistenker at virusinfeksjoner bidrar til skade på bukspyttkjertelens insulinfabrikk fordi pasienter med type 1 diabetes tidligere har vist seg å lide av kronisk virussykdom i bukspyttkjertelen.

En annen gruppe barn på samme alder fikk en inaktiv placebo og fungerte som kontrollgruppe.

Etter et år fant forskerne at gruppen som fikk de antivirale legemidlene hadde «betydelig høyere» nivåer av egenprodusert insulin enn deltakerne i kontrollgruppen. Ifølge studien betyr dette at antivirale legemidler kan bremse utviklingen av sykdommen.

Forskere håper nå at ved å kombinere stoffet med betennelsesdempende midler og midler som stimulerer bukspyttkjertelen, kan de utvikle et medikament som kan forhindre sykdommen totalt.

Men det er fortsatt en lang vei å gå. Det sier en av forskerne, professor og lege Jesper Johannesen ved Steno Diabetes Center i København og barne- og ungdomsavdelingen på Herlev Hospital i Danmark.

– Vi håper at vi kommer nærmere i årene som kommer. Det er klart at oppdagelsen vår må bekreftes av andre, sier han. Ritzau.

Studien er utført i samarbeid med barneklinikken ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo i Norge.