Ingenting fungerer. Verken oppfordringene fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som mener at tiden er inne for å gi opp nye olje- eller gassprosjekter, eller de gjentatte bønnene fra FNs generalsekretær, Antonio Guterres, som ber om «la olje, kull og gass i bakken der de hører hjemme». Etter å ha blitt Europas ledende gassleverandør i 2022, har Norge ingen intensjon om å bremse.

Dette bevises av de nylige kunngjøringene fra regjeringen som består av Labour og sentrister som, etter å ha tildelt 47 nye letetillatelser for modne områder i januar, og foreslått 92 ekstra blokker for leting for 2024, nettopp har godkjent, den 28. juni, nitten utvinningsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, med en samlet verdi på over 200 milliarder kroner (17 milliarder euro).

I Oslo begrunner Olje- og energidepartementet dette vedtaket med behovet for å sikre «Europas energisikkerhet». For å kompensere for fallet i russiske gassleveranser til europeere, har Norge allerede økt sin produksjon med 8 % i 2022: «Dette tilsvarer 100 terawattimer med ekstra energi levert til det europeiske markedet»spesifiserer Andreas Bjelland Eriksen, statssekretær i Olje- og energidepartementet.

2022, år med rekordoverskudd

Spesielt to tiltak bidro til å øke leveransene: «For det første reduserte vi mengden gass vi injiserte i oljebrønner for å øke utvinningen. Og så forsinket vi noe vedlikeholdsarbeid som ikke var kritisk.»forklarer statssekretæren, som spesifiserer at disse tiltakene «vil sikre et høyt produksjonsnivå i 2023 og de neste fire eller fem årene»før utnyttelsen av nye forekomster tar over.

Denne økningen i produksjonen, kombinert med energiprisene, gjorde at Norge kunne notere rekordoverskudd i 2022, og nådde 1.457 milliarder kroner (125 milliarder euro), ifølge Instituttets sentrale statistikkkontor, tre ganger mer enn i 2021. Overskudd som har ytterligere økte verdien av sitt suverene fond, som nå overstiger 15 300 milliarder kroner.

Disse enorme gevinstene har gjort at det nordiske landet har blitt behandlet som «krigsprofitør». Tidligere i år avviste statsminister Jonas Gahr Store anklagene og sa at Norge var det «et heldig land»men at den også hadde produsert energiressurser i femti år «på din egen risiko». Andreas Bjelland Eriksen understreker på sin side at kongeriket klarte å møte økningen i etterspørselen i 2022, fordi dets forvaltning av ressursene «er basert på langsiktige forretningsbeslutninger». Videre, legger han til, har Norge implementert «et av de største støtteprogrammene for Ukraina»med allerede 10,7 milliarder kroner betalt i 2022 og 75 milliarder planlagt i løpet av de neste fem årene.

Du har 50,78 % av denne artikkelen igjen å lese. Resten er forbeholdt abonnenter.