Selv om Norge ligger langt fra Ukraina, merkes konsekvensene av krigen også i dette landet som er forent med Russland av en grense på rundt 200 kilometer. Halvparten består av grenseelven Paselvíkas, mens grenseposten Storskog, 15 kilometer fra byen Hjirkenēs i Norge, er det eneste landinngangspunktet for russere til det europeiske Schengen-området.

Norge utsteder ikke lenger turistvisum til russiske statsborgere, men bekymringer eksisterer i Europa og ved grensen for mulige ulovlige franchisegivere og sabotører.

I januar, etter kampene i Ukraina, flyktet Andrejs Medvedev, den tidligere sjefen for «Wagner»-divisjonen, over den frosne Paselvík-elven til Norge. Han søkte politisk asyl der og ble arrestert for brudd på immigrasjonsloven. Som Medvedev senere avslørte for media, krysset han grenseovergangen piggtråd og løp fra hunder mens han ble skutt av russiske grensevakter.

Paselvíkelven er den nordligste grensen til NATO-alliansen og den eneste fortsatt offisielt åpne grensen mellom Russland og Europa. For tiden patruljerer grensevakter aktivt i omgivelsene – med båter, 4×4 snøscootere, og også til fots.

– På begynnelsen av 2000-tallet spilte vi fotball her med de russiske grensevaktene, sier sersjant Lars Erik Gausen til AFP. I dag hilser vakter fra begge sider knapt på hverandre og ser på aktivitetene deres som hauker.

Sammenlignet med nabolandet har de norske styrkene en tallmessig fordel ved grensen. Faktisk var den russiske 200. motoriserte riflebrigaden og 61. marineinfanteribrigade, normalt stasjonert på den norske grensen, blant de første som ble sendt til Ukraina, og mistet tusenvis av soldater der.

– Selv om situasjonen i det fjerne nord er stabil, har konflikten i Ukraina vært en vekker for mange, sier Ingve Odlo, norske stabssjefer.

Odlo anslår at antallet soldater som for tiden er på andre siden av grensen er ubetydelig. Kolahalvøya nordvest i Russland er også hjemsted for Russlands imponerende nordflåte og det største atomarsenalet i verden.

I mellomtiden var Storskogposten inntil nylig et travelt grenseovergangssted for sivile. Russere reiste til Norge for å kjøpe bleier, syltetøy og andre forbruksvarer, mens nordmenn reiste til nabolandet for å hamstre billig gass.

Turistvisum utstedes ikke lenger til russere i Oslo, og mange grensepasseringsdokumenter, som ikke krever visum i henhold til den bilaterale avtalen, har utløpt fordi de ikke ble fornyet under pandemien.

Bare i juni krysset 5600 mennesker grensen, omtrent en femtedel av antallet som ble registrert tidligere år. De fleste som krysset grensen var fiskere og personer med både norsk og russisk nasjonalitet.

Selv om EU har stengt havnene sine for russiske fartøy, ønsker Norge fortsatt russiske fiskebåter velkommen.

Oslo baserer dette sanksjonsfritaket på sin tidligere avtale med Moskva – de to landene forvalter i fellesskap verdens største torskebestander i Barentshavet.

Hjirkenese er en av tre havner i Norge hvor russere får losse fangsten sin. Riktignok har media allerede rapportert at Russland har utplassert aktive spiontjenester nær oljeproduksjonsplattformer og undersjøiske kommunikasjonskabler i havet, nær kysten av Norge, Danmark, Sverige og Finland. Under inspeksjonen av de russiske trålerne ble det oppdaget radioer fra sovjettiden i flere av deres låste rom.

Byen har tette historiske bånd med Russland. Sammen med den danske øya Bornholm var denne norske regionen den eneste i Europa som sovjetiske tropper frivillig trakk seg ut av etter andre verdenskrig, da de frigjorde den fra nazistene.

Mange gateskilt i Hjirkenės er skrevet på kyrillisk, og i første etasje på rådhuset i byen danser en norsk løve med en russisk bjørn nær en statue som feirer vennskapet til de to landene.

Rundt 400 innbyggere i Hjirkenēses har russisk statsborgerskap.

Den lokale økonomien er i stor grad russisk-orientert og har begynt å avta raskt under pandemien. Den fikk også et hardt slag etter krigen startet av Russland i Ukraina.

Den største private arbeidsgiveren, Kimek Group, som hovedsakelig vedlikeholdt russiske fartøyer, har ikke lenger lov til det på grunn av sanksjonene. Under den første permitteringsbølgen ble en fjerdedel av selskapets ansatte sagt opp.

Oslo forsøkte imidlertid å hjelpe den lokale økonomien med en støtte på 105 millioner kroner (9,3 millioner euro). I Hjirkenės er det imidlertid frykt for at dette ikke er nok, og at unge lokalbefolkningen vil forlate og kompetansejobber også forsvinner.

Rapporter en feil