«Du må sammenligne epler med epler. Når du skriver om offshore vindenergi, må du kjenne til visse detaljer. Når du sammenligner prosjekter i Nordsjøen og Østersjøen, må du vite at Nordsjøen er mer vind, så effektiviteten av prosjektene der er om lag 20 prosent større.

Nok en «sammenligning» med den samme tyske marineparken. Kabelen, som representerer 30 prosent av verdien av prosjektet, skal staten bygge i Tyskland og de tilsvarende pengene skal betales av arrangøren innen 20 år etter prosjektets gjennomføring. Når det gjelder Litauen, vil kabelen bli levert av arrangøren som, med den nødvendige kompetansen, vil legge den raskere og til lavere kostnader enn staten selv, og vil gjøre det for egen regning. Verdien av kabelen i Litauens tilfelle er minst 500-600 millioner. euro. Derfor, hvis vi sammenligner epler med epler etter det tyske scenarioet, kan vi si at Litauen ikke fikk 20 millioner fra promotøren, men mye mer enn en halv milliard euro», skrev ministeren på Facebook.

Torsdagens avis «Verslo žinios» påpeker at resultatene av anbudet om utbyggeren av den første havvindparken i Litauen vanskelig kan sammenlignes med mye mer vellykkede auksjoner holdt andre steder.
I juli ble det rapportert at for 120 m² tillatelse. 20 millioner ble tilbudt på auksjon for å utvikle et 700 MW strømprosjekt i km-sonen. EUR. De potensielle vinnerne, underlagt en vurdering av nasjonale sikkerhetsinteresser, er Ignitis Group og Ocean Winds.

«Nesten samtidig med det litauiske prosjektet fant det sted en auksjon i Tyskland, hvor rettighetene til fire havvindparkområder i Nordsjøen og Østersjøen ble solgt. Totalt fikk BP og Total Energies rett til å bygge ut 7 GW offshore vindparker, som er 10 ganger mer enn i tilfellet med det litauiske anbudet, men ifølge offisielle data nådde bidragene fra utviklerne 12,6 milliarder EUR. – et beløp som ikke engang kan sammenlignes med Litauens», skriver vz.lt.

D. Kreivys sa på sin side at ropene fra lobbyister over den påståtte feilen i anbudet om havvindparken begynte å minne ham om historien til atomkraftverket i Visaginas.

«På den tiden skulle de være dyre og ubrukelige, og nå er det synd at de aldri ble bygget.» (…) Kraften til de to parkene kan sammenlignes med de ubygde atomkraftverkene i Visaginas. Vindparker til havs vil konkurrere med landbaserte sol- og vindprosjekter, noe som betyr at fortjenestemarginene deres vil krympe. Dette vil påvirke utviklerfortjenesten, som er hovedårsaken til tårer. Men havvindparker vil garantere lavere priser for våre folk, våre selskaper, våre eksportører, som er vårt hovedmål.

Det er rart å lese kritikk av konkurransen fra de som ifølge avdelingen verken hadde intensjoner om å delta i denne konkurransen eller økonomisk kapasitet til det, siden de måtte investere rundt 2 milliarder. euro. Offentlige konsultasjoner startet for et år siden, konkurransebetingelsene var offentlige, kjente for alle på forhånd, presentert individuelt for minst tjue store utenlandske arrangører, slik at alle som ville kunne delta. Det er ikke mottatt noen offisiell klage, sa ministeren.